SPALTIST
Dårlige målinger over tid, usikkerhet rundt samarbeid med andre partier, få etablerte rikspolitikere og manglende ettervekst er noen av Arbeiderpartiets hovedutfordringer frem mot 2021, skriver Gard Løken Frøvoll.
Flickr.com / Arbeiderpartiet
Ørnen har brukket begge vingene
Arbeiderpartiet sliter. Ingenting tyder på at ørnen i norsk politikk vil fly med det første.
Vi må helt tilbake til juli 2017 for å finne en måned der Arbeiderpartiet hadde over 30 prosent på snittet av målingene. På det tidspunktet virket det sikkert at Jonas Gahr Støre skulle bli statsminister, etter at tidenes blåeste regjering hadde styrt i fire år. Siden den gang har det gått nedover. Først med et mageplask på valgdagen i 2017, der Ap gjorde sitt nest dårligste valg siden krigen. Samme høst fulgte metoo-sakene mot daværende nestleder Trond Giske, som førte til nestlederens dramatiske avgang. Kontroversen sendte Arbeiderpartiet ned på de lavere tjuetallene på målingene. Da den verste stormen var over, var meldingen fra partileder Støre klar: Nå må vi fokusere på politikk, så går nok dette bra igjen.
Dessverre for Arbeiderpartiet gikk det aldri bra igjen. På tross av et svært dårlig valgresultat på 27,4 prosent i 2017, er det vanskelig å finne målinger som tyder på at 2021 vil bli noe bedre. Ap har faktisk bare blitt målt høyere enn 27,4 prosent i fire av de 33 månedene siden forrige stortingsvalg. De øvrige 29 månedene har Ap ligget under valgresultatet fra 2017. Gjennomsnittsmålingene det siste året tyder på at det er mer sannsynlig at Ap faller under den tidligere bunnoteringen fra 2001, enn at partiet oppnår resultatet fra «katastrofevalget» i 2017.
Svakere utgangspunkt
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her