Hvis velferd er viktigst

I en kronikk i VG i fjor skrev Arbeiderpartiets ledende helsepolitikere Ingvild Kjerkol og Tellef Inge Mørland om Rusreformutvalgets rapport. «Mange er bekymret for hva vi eventuelt vil tape ved en endring i ruspolitikken», skrev Kjerkol og Mørland, og fortsatte: «Hva blir bedre? Og kan noe bli verre?»

Siden dette er det skapt reell tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil bidra til at landet får en høyst nødvendig rusreform denne våren.

Det er vanskelig å se for seg hvordan norsk narkotikapolitikk kan bli verre enn den er i dag. I mer enn femti år med en knallhard justispolitisk linje, en krig mot narkotika, har vi sett alle de negative sosialpolitiske konsekvensene som er mulig å forestille seg, i kjølvannet av vår håndtering av at narkotika finnes og det er mennesker som er villige til å ruse seg med det. Det mest tydelige er at Norge er i Europatoppen på overdosedødsfall, og har vært det lenge. Men summen av knuste skjebner, familier som har gått i oppløsning, vinningskriminalitet for å finansiere rusmidler, kriminalitet knyttet til smugling, bevaring, omsetning på gata, samt jaging og stigmatisering av narkomane, er at dette har vært en femtiårskrig som ingen har vunnet. Hverken samfunnet, eller de av oss som ikke bruker narkotika. Og aller minst; de rusavhengige.