Å dra tidlig fra jobb bør ikke være forbeholdt småbarnsforeldre

Det er ulike grunner til at folk kommer sent eller må dra tidlig fra jobb. Det kan være at de må passe sine gamle foreldre, har eneansvaret for en hund, skal på legetime eller få med seg en morgenfrokost i regi av en tankesmie. Kanskje vil noen trene om morgenen, ha en frisørtime om ettermiddagen – eller de skal hjem og skrive en kronikk før kvelden.

Selv om ansatte har ulike behov i dagens arbeidsliv, snakker vi kun om hvordan vi skal tilrettelegge arbeidsplassen for henting og levering i barnehagen. Det er, som Astrid Dyson påpeker i en mye omtalt kronikk i Aftenposten, bakstreversk. For selv om vi går i en tid der vi til stadighet hører av politikere at vi må føde flere barn, viser tallene at det også er flere og flere som ønsker å være frivillig barnløse eller vente med å ha barn. Er det plass til dem på arbeidsplassen?

Alle opplever tidsklemma. Barn ned i barnehagealderen føler seg stresset. Likevel er det få andre enn småbarnsforeldre som ville fått seg til å skrive en kronikk med tittelen «Jeg har egentlig ikke tid til å skrive dette. Jeg må få ungene ut av pysjen og inn i bilen». Men også småbarnsforeldre er forskjellige. Noen finner tid til å gjøre det de brenner for selv om de får barn. Noen skriver flere kronikker enn de barnløse. Noen velger å ta videreutdanning mens de har barn. Noen løper maraton, klatrer fjell og er mer aktive enn gjennomsnittet.