Bullshit-jobber var mest oksebæsj

I 2018 fikk David Graeber mye omtale for sin bok Bullshit Jobs, også i Norge. Da han døde i fjor, omtalte Thomas Hylland Eriksen ham som «den viktigste antropologen i vår generasjon». I boken, som er en utdyping av en artikkel fra 2013, mener Graeber å påvise at omkring halvparten av jobbene i vestlige land er «bullshit jobs», jobber som både opplevdes som meningsløse og som ganske enkelt kunne elimineres.

Hans definisjon er, som Victor Okpe skrev i en ukritisk omtale i Agenda Magasin: «En form for betalt arbeid som er så fullstendig meningsløs, unødvendig eller skadelig at til og med den ansatte ikke kan rettferdiggjøre at den finnes, selv om den ansatte føler seg pliktig til å late som om dette ikke er tilfelle, som en del av vilkårene for ansettelse.»

Man kan mistenke at omfavnelsen av boken blant skravleklassen speiler en viss usikkerhet om egen nytte, men Graeber kan berolige dem. Det er først og fremst blant selgere, PR-folk, administratorer, IT-folk, advokater og andre «hvitsnipp»-yrker at meningsløse jobbene finnes, mens mer håndgripelig og konkret arbeid, som bønder, rengjørere, kelnere, lærere, sykepleiere og rørleggere, ikke havner i denne kategorien. Noen av dem er riktignok lavt lønnet, og kan kalles «drittjobber». Utenfor bullshit-kategorien havner (selvsagt) også kunstnere, forfattere og journalister.