Er det en fare for at mange lærere vil slutte?

I etterkant av at lærerstreiken ble avgjort gjennom tvungen lønnsnemd har flere medier rapportert om frustrerte lærere som vurderer å slutte i læreryrket.

Er det en fare for at vi vil se en massiv lærerflukt fra skolen i etterkant av streiken?

Frykten for at mange lærere forlater skolen er ikke ny. Den såkalte «lærerreserven», altså utdannede lærere som ikke lenger arbeider i skolen, har lenge vært på den skolepolitiske dagsordenen.

I 2019 publiserte Statistisk sentralbyrå en analyse av mobiliteten inn og ut av skolesektoren for lærerutdannede personer.

I analysen finner SSB at av alle lærere som var ansatt i skolen i 2008, arbeidet 58,8 prosent fortsatt i skoleverket i 2018. Av dem som ikke lenger jobbet i skoleverket i 2018 var 28,6 prosent ikke lenger sysselsatt, hovedsakelig som følge av alderspensjon, mens 8,8 prosent hadde byttet jobb til en helt annen næring, og 3,9 prosent jobbet i en annen næring innen undervisning, hovedsakelig innen voksenopplæringssentre og undervisning ved universiteter og høyskoler.

I sum betyr det at 8100 lærere, som fortsatt var sysselsatt i 2018, forlot skoleverket til fordel for en jobb i en annen næring. Men dette tallet inkluderer lærere som byttet til en jobb i andre næringer innen undervisning. Tar man med disse, og ekskluderer lærere som ikke lenger var sysselsatt i 2018, arbeidet til sammen 88 prosent av lærerne i 2008 fortsatt i virksomheter hvor man driver med undervisning i 2018.

SSB finner videre at det særlig er de eldre (50 år og oppover) som forlater læreryrket til fordel for andre næringer. I gruppen som var 20–29 år i 2008, var 86 prosent fortsatt lærer ti år etter, mens tilsvarende tall for de eldre var 74 prosent.

I analysen undersøkte SSB også hva som skjer med nyutdannede lærere. De finner at rundt 28 prosent av lærere som var ferdig utdannet i 2008, ikke jobbet i undervisningsnæringer samme år som de var nyutdannet. Denne andelen synker til 20 prosent etter tre år og holder seg deretter stabil. Tilsvarende tall for nyutdannede lærere i 2015 var 24 prosent, og synker til 17 prosent etter to år. Altså er det litt flere nyansatte lærere i 2018 som begynner og fortsetter i skoleverket enn i 2008.

Selv om det ikke har vært en stor masseflukt av lærere som har forlatt skolen i denne perioden, og mange nyutdannede lærere jobber i skoleverket, er det altså en betydelig «lærerreserve» som kanskje kan rekrutteres tilbake til skolen.

Så hva er årsaken til at lærere slutter, eller at nyutdannede lærere ikke begynner å jobbe i skolen?

En kvalitativ casestudie av fem nyutdannede lærere som har valgt å slutte som lærere, i fagtidsskriftet Bedre skole i 2015, finner at fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder deg godt nok til lærerrollen, er noen av de viktigste årsakene som oppgis for at de sluttet som lærere.

I en masteroppgave fra 2014, også gjennomført som en kvalitativ casestudie av fem nyutdannede lærere som har valgt å slutte som lærere, er konklusjonen «at det er komplekse og sammensatte årsaker til at de nyutdannede lærerne slutter»: Konflikter og overraskende opplevelse av lærerrollen, ledelse som er lite involvert og engasjert i den nyutdannedes situasjon, dårlig og mangelfull veiledning og uforventede administrative oppgaver.»

En stor survey-studie om «Lærerrollen sett fra lærernes ståsted» med over 2500 lærere, gjennomført av NTNU samfunnsforskning i 2013, viser at hele tre av fire (77,4 prosent) lærere svarer at de trives med å være lærer. Bare to prosent markerer klar uenighet om at de trives med å være lærer. Men når lærerne tok stilling til utsagn om å glede seg til arbeidet, falt prosentandelen til 49,5 prosent. Likevel svarer 90,6 prosent av lærerne at de føler seg entusiastiske ukentlig, mens hele 63,4 prosent svarer at de føler seg entusiastiske flere ganger i uken.

Forskerne finner at lærernes kjønn og alder, størrelse på skolen, hvilket trinn de har hovedvekten av undervisningen på, antall trinn hvor de har undervisning, og i hvor mange fag de har undervisning uten å ha utdanning i faget, har liten betydning for lærernes trivsel, engasjement, tilhørighet og mestringsforventning.

Men lærerne i survey-studien opplever tidspress i skolen. Andelen lærere som ga utrykk for

«enighet» eller «stor enighet» i ulike utsagn om tidspress varierte fra 77,2 til 94,2 prosent.

Dette samsvarer med både internasjonale og tidligere resultater fra en norsk intervjuundersøkelse som viser et høyt og økende tidspress i læreryrket. Også på ulike utsagn om utbrenthet, som «Jeg føler meg utmattet på slutten av skoledagen» og «Jeg føler at arbeidet krever alt jeg har av energi», viser svarene at det er stor grad av utmattelse blant rundt en tredjedel av lærerne.

Forskerne bak NTNU-rapporten tok i bruk en SEM-analyse for å undersøke sammenhengen mellom (A) ønsker om å slutte som lærer og (B) lærernes opplevelse av ulike forhold i skolekonteksten:

«Modellen forklarte 46 % av variasjonen i lærernes ønske om å slutte. Det som sterkest predikerte lærernes ønske om å forlate yrket, var følelse av utmattelse og trivsel. Følelse av utmattelse var både direkte og indirekte relatert til ønsket om å forlate yrket. Den indirekte relasjonen var mediert via trivsel, som fremsto som en sterk buffer mot ønsket om å slutte som lærer. Også mestringsforventning og følelse av tilhørighet predikerte lavere motivasjon for å slutte som lærer. Begge disse sammenhengene var mediert via trivsel.»

Det er interessant at verken negativ affekt eller psykosomatiske plager var relatert til lærernes ønske om å forlate yrket.

Forskerne fant ingen direkte relasjon mellom disiplinproblemer og ønsket om å slutte. Heller ikke mellom tidspress og ønsket om å slutte. Disse forholdene hadde indirekte betydning for lærernes ønske om å slutte, mediert via utmattelse. Med andre ord, tidspress og disiplin-

problemer lot til å styrke lærernes ønske om å slutte bare hvis det medførte utmattelse. Autonomi predikerte også lavere motivasjon for å slutte som lærer, mediert via utmattelse, tilhørighet og trivsel.

Sagt med andre ord: Tiltak som hindrer utmattelse og bidrar til økning av trivsel, mestring og tilhørighet i læreryrket kan redusere frafallet fra yrket.

Forskningen som det er vist til over, er gjennomført før både pandemien og den siste streiken.

Nyere undersøkelser fra 2021, gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet, viser at lærernes trivsel har blitt mindre og følelsen av utmattelse større, særlig i forbindelse med koronapandemien. Undersøkelsen finner at over halvparten av de 1202 spurte lærerne i løpet av de to siste årene har søkt jobb (11 prosent) eller vurdert å sende inn jobbsøknad (42 prosent) til stillinger utenfor skolen. I undersøkelsen går det videre frem at 50 prosent av lærerne har jobbet mye mer, mens 25 prosent har jobbet noe mer enn vanlig, i månedene etter skolestengingen 12. mars 2020 og frem til sommerferien samme år. I etterkant av sommerferien 2020 var andelen noe lavere, men fremdeles høy.

Mange læreres motivasjon var altså lav allerede i forkant av streiken. Hadde man gjort en tilsvarende undersøkelse i dag, i etterkant av streiken, kan det nok tenkes at svarene hadde vært enda verre.

Men samtidig viser forskningen at lærerfrafallet historisk har vært veldig lavt. Hvorvidt situasjonen i dag, etter at streiken ble avgjort gjennom tvungen lønnsnemd, vil endre på situasjonen, blir spekulasjoner, men mitt inntrykk er at mange lærere er på bristepunktet.

Det er viktig å være observant på at når lærere først forlater skolen, viser undersøkelser og analyser at det ikke er særlig lett å «lokke» dem tilbake igjen.

Selv om lønn – som var hovedårsaken til streiken – er en viktig faktor for lærernes motivasjon, er det bare én faktor, slik Marit Ulvik og Edel Karin Kvam, begge ved UiB, også var inne på i en nylig kronikk i Aftenposten.

Forskningen, blant annet beskrevet over, viser at god skoleledelse og endring av lærerens rolle og tidsbruk er viktigere for å opprettholde lærernes motivasjon.