– Kvartalsbygging vil sprenge byens skala

Ellen de Vibe gikk av som direktør i Plan- og bygningsetaten (PBE) 1. juni etter 20 år som sjef. Minerva intervjuet henne noen uker tidligere. Hun beskriver jobben slik:

– Vi skal være en pådriver i byutviklingen. Gi politikerne råd, tolke Byrådets politikk og forutse ting som bør gjennomføres. Men Byrådet beslutter hva de gjør med anbefalingene.

På 1990-tallet bygde Oslo 1.000 boliger pr. år. De siste tre årene har snittet vært 3.600, og i 2017 ble det gitt rammetillatelse for opp mot 6.000. Kommuneplanen tar sikte på å bygge 90.000 nye boliger fram til 2030. Hovinbyen tar størst andel. Oslo vest er neste storsatsing, men mot slutten av perioden skal Groruddalen og Oslo sør gi flere nye boliger enn Skøyen og omegn.

Hvis det bygges 10.000 kvadratmeter bolig, skal det også opparbeides 2.000 kvadratmeter felles oppholdsplass i tillegg til boligenes egne uteområder. Hun nevner Teaterplassen på Grønland som eksempel, antakelig vel vitende om at torget er populært, mens nybyggene rundt står veldig tett og virker billige. Når man betrakter dem, er det vanskelig å tro at de er her om 30 år.

Lyset har forrang

De Vibe er stolt av utearealnormen og kravene til sollys, som hun mener sikrer viktige hverdagskvaliteter. Og at Oslo utvikles systematisk rundt byens 11 elver, som også hentes fram i lyset fra fortidas rør og kulverter. Dette har vært et mål i 30 år.

Men hun vender tommelen ned for kvartalet slik de fleste oppfatter begrepet. Mens oslofolk flest nok forstår ‘kvartal’ som sammenhengende bygårder vendt mot fire gater, heter denne byggemåten karré på fagspråket.

De Vibe sier til Arkitektnytt at bygningsformen vil sprenge byens skala. Hun mener dagens krav om at ingen leiligheter bare kan vende mot nord, gjør det svært vanskelig å utnytte tomtearealene slik byen ønsker. Moderne bolighus er rett og slett for dype og gatene måtte være vesentlig bredere enn på Grunerløkka og i Gamle Oslo for å slippe inn nok sol og lys.

Utstikkeren på Sørenga, et prosjekt de Vibe er godt fornøyd med, er i utgangspunktet litt for smal til både å ha en park og den boligutnyttelsen man ønsket. Det førte til at etaten ba utbyggerne trappe ned bygningene mot sør og vest. Hensikten var å få sol inn i gårdsrommene.

Hun framhever løsningen arkitekt Kari Nissen Brodtkorb valgte i bygg 7 og 8 ytterst mot sjøbadet, der fasaden er gjennomskåret av en høy portal for å slippe inn mer lys.

Forsvarer markagrensa

Byforsker Erling Dokk Holm synes byggeforskriftene er for stivbeinte og at man starter i feil ende når de nye bydelene planlegges.

https://www.minervanett.no/%E2%88%92-ideologi-om-fellesskap-gir-ikke-tilhorighet-i-byen/

Men på ett punkt i debatten om hvordan Oslo skal vokse, er han og de Vibe helt på bølgelengde:

– Markagrensen er en velsignelse for byen. Vi unngår ‘urban sprawl’ (at byen eser planløst utover), og det blir mye lettere å være klimavennlige, sier hun.

De Vibe bekrefter at tilgangen på tomter er en stor utfordring. Det er jo tomteprisene som er økt mest i regnestykket om byggekostnader. Selve de tekniske kostnadene med å bygge husene er økt litt, men mye mindre.

Dermed holder mange tomteeiere igjen ganske lenge før de selger i forventning om større fortjeneste. Det driver prisene opp i Oslo.

– Det er vel derfor vi stadig hører at en oppmykning av markagrensa kan øke tilgangen så kraftig at man struper den effekten?

– Du må tenke på at hvis vi gjorde det, måtte vi bygge store boligområder der folk må ta seg inn til byen via alle lokale gater og veier som ikke er bygd for det. Da er det mye bedre å bygge innenfra og ut.

De Vibes etterfølger som direktør blir sivilarkitekt Siri Gauthun Kielland. Hun kommer fra en direktørstilling i Lillestrøm kommune og var ansatt ved Plan- og bygningsetaten i Oslo fra 1995 til 2002.