Hvordan redde arkitekturen?

Det er i prinsippet positivt at politikere og utbyggere i Norge nå ønsker å gå fra etterkrigstidens bilbaserte, spredte bebyggelse til en tettere bystruktur. Det kan redusere transportbehovet og skape mer levende og inkluderende lokalsamfunn, med ulike tilbud innen gangavstand. Men det avgjørende er måten fortettingen skjer på. I dag ser vi overalt i landet at det planlegges kompakte drabantbyer og næringsparker, ikke sammensatte bydeler og tettsteder. Blokker og høyhus slik vi kjenner dem fra 60- og 70-tallets drabantbyer plasseres tettere enn i forstedene, men uten urbane kvaliteter og en estetikk som kan skape attraktive, levende nærmiljøer. 

Utbyggerne og arkitektene tar med seg inn i byen frittstående bygningstyper og modernistisk arkitektur som ble utviklet i forrige århundre, en epoke da Europas byer ble ansett som foreldede og bilismen satte premisser for byggevirksomheten. De tett plasserte blokkene skaper en knugende stedsopplevelse, og det blir ikke rom for en finmasket funksjonsblanding.

På 1800-tallet ble byer skapt for fotgjengere og hester, i dag skal nye bydeler primært betjene fotgjengere og syklister. Byform, skala og estetikk kan med fordel være omtrent den samme.

Fagfolk innen arkitektur og byplanlegging erkjenner nå at den utflytende, funksjonsdelte modernistiske byen var et alvorlig feilgrep. De godtar å vende tilbake til den tette byen. Men de aksepterer fortsatt ikke den klassiske kvartalsstrukturen med sammenhengende bebyggelse, og heller ikke den tradisjonsbaserte arkitekturen som gjør eldre bydeler over hele verden populære og velfungerende. Resultatet er nye tettsteder som konsekvent mangler stedskvalitetene som preger de bevarte sentrale bydelene. 

I stedet for å bygge kompakte drabantbyer og næringsparker bør vi ta inspirasjon fra de velfungerende og ekstremt populære eldre bydelene som ble skapt i århundrene før bilismens tid. De gir gode og velprøvde modeller for den nye bilfrie byen. På 1800-tallet ble byer skapt for fotgjengere og hester, i dag skal nye bydeler primært betjene fotgjengere og syklister. Byform, skala og estetikk kan med fordel være omtrent den samme.