Skal vi virkelig tette igjen Tullinløkka?

De som kjemper for et teaterbygg på Tullinløkka, må være klar over at det kommer til å bli et permanent bygg. Det kommer til å stå der i minst 100 år. Det er mye lettere å tette igjen et «tomt» byrom enn å få revet et bygg for å lage en åpen plass. De som har siste ord i denne saken, må tenke 100 år frem i tid. Hva er best for byen? Åpne plasser i sentrum eller en fortetting?

Det er få store åpne plasser i sentrum. Hvis man ser på områdene vest for Oslo sentralstasjon, og man ser bort fra Slottsparken, finner vi hovedsakelig disse: Spikersuppa, Rådhusplassen, Kontraskjæret, Youngstorget, Tullinløkka og de noe mindre torgene Stortorvet og Wessels plass. Det vil være en veldig dårlig idé å tette igjen en av disse plassene.

Som regissør ligger hjertet mitt i teatret, men som tidligere landskapsarkitektstudent banker hjertet mitt for alle som beveger seg i byens uterom. Disse må prioriteres, og Nationaltheatret må finne seg et annet sted å være mens det eksisterende bygget renoveres.

Oslo kommune og politikerne må verne om eksisterende byrom i Oslo sentrum. Både historiske og nye. I en hovedstad som fortsatt vokser i innbyggertall, vil det være særdeles uklokt å lage færre offentlig tilgjengelige rom som er åpne døgnet rundt, hvor gående og syklende har tilgang. Dette vil medføre færre steder å sette seg ned, færre steder til rekreasjon og færre grønne lunger. Jeg minner om at det kun er få år siden man stengte flere sentrumsgater for ordinær biltrafikk i nærheten av Tullinløkka. Det var et klokt grep. Fortetting i samme område er uklokt.

Vil man gjøre Tullinløkka mer brukervennlig for byens befolkning, bør man i stedet fjerne parkeringsplassene og stenge Kristian IVs gate for ordinær biltrafikk mellom Fredriks gate og Universitetsgata. Da vil det komme frem et nytt, åpnere og mye mer brukervennlig byrom mellom de fire «veggene» som innrammes av Universitetet, Historisk museum, tidligere Nasjonalgalleriet og byggene i Kristian Augusts gate.

Statsbygg, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, foreslår det motsatte: tette det igjen. Et nytt bygg med et 14 meter høyt scenetårn – bredere enn aulaen – og på høyde med taket på tidligere Nasjonalgalleriet, samt et inngangsbygg som er hevet fem meter over dagens nivå, gjør at den åpne plassen som Tullinløkka er, blir borte. Statsbygg mener at dette vil «vitalisere byrommet». Det er et merkelig argument. Alle som ferdes på gatenivå vil oppleve at det blir mindre plass, mindre luft og færre steder å sette seg. Tullinløkka er en del av Oslo sentrums indrefilet, en plass med et helt annet potensial.

La det være klart: Nationaltheatret bør få alle midler det trenger til renoveringen og oppgraderingen av det eksisterende bygget. Bygget er 125 år gammelt, og de som bevilger penger må derfor se like langt frem.

Like langt frem må man se når man vurderer Tullinløkka. Et teaterbygg vil med svært stor sannsynlighet ikke bli midlertidig, og da må det ligge et annet sted enn i et av de få store eksisterende byrommene vi har i Oslo sentrum.