Historieforfalskning, Ellefsen?

Med noen få unntak har forslaget fra arbeidsgruppen Ny fremtid for Nationaltheatret blitt mottatt med begeistring. Det er ikke så rart, gitt at forslaget, prosjektert av LPO arkitekter, vil kunne realiseres langt billigere og raskere enn den kronglete løsningen med underjordisk anlegg på Tullinløkka, som for øyeblikket ligger til kvalitetsvurdering.

Det gjenstår kanskje noen uavklarte spørsmål knyttet til intern funksjonalitet. Samtidig bedyret talsmannen fra LPO arkitekter bedyret under lanseringen at dette var det mest logiske å gjøre, gitt prosjektets omfang og utfordringer. I tillegg opplever mange det utvilsomt som en lettelse at det i vår tid kan komme et forslag som faktisk tillater seg å være tradisjonelt. Utkastet er nemlig i samme stil som Henrik Bulls eksisterende praktbygning fra 1890-tallet.

For ti år siden ville et slikt forslag neppe kunnet se dagens lys. I dag vil langt flere akseptere det som selvsagt. Ikke bare er vi ferdige med den tiden da tilbygg til eldre bygninger måtte være en kontrast til det gamle – Riksantikvaren har for lengst slått fast at Veneziacharteret fra 1960-tallet ikke duger for vår tid. Nei, tradisjonelle arkitekter er nå cutting edge blant arkitekturstudenter. I fjor vår ble de første diplomoppgavene i klassisk arkitektur på hundre år avlagt ved NTNU i Trondheim.