Arne Johan Vetlesen tar feil. Høyresiden diskuterer gjerne nyliberalisme

For en snau måned siden var filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen ute i Morgenbladet og klagde på at ingen på høyresiden ville diskutere nyliberalisme på en skikkelig måte. Foranledningen var at henholdsvis jeg og Frank Rossavik i Aftenposten hadde gitt negative omtaler av Linn Stalsberg nye bok om den markedsliberalistiske ideologien som ifølge kritikerne har hjemsøkt vestlige land siden 1979 eller der omkring.

Vetlesen ønsker imidlertid ikke selv å imøtegå noen av innvendingene jeg eller Rossavik kommer med, på en skikkelig måte. Eller som Torbjørn Røe Isaksen skriver i sitt svar til ham: «Det går ikke an å diskutere hvis man insisterer på at alle premissene for debatten skal legges av en selv.» Vetlesen mener nemlig at slike som jeg avfeier kritikken med «uutholdelig letthet» og gjør seg «totalt uinteressante» «i et ordskifte som faglig sett må baseres på hyllemeter med samfunnsvitenskapelig dokumentasjon av nyliberalismens skadevirkninger».

Jeg vet ikke om jeg har fått med meg alle hyllemeterne Vetlesen sikter til, men jeg tør påstå at jeg har lest mer kapitalismekritikk enn de fleste. Da jeg var ung student, var jeg fascinert av radikal teori. Jeg leste Marx, Foucault, Frankfurterne, David Harvey, Hardt og Negri – og Arne Johan Vetlesen. Første gang jeg anmeldte en bok, var det Vetlesens Frihetens forvandling, som jeg gav positiv omtale. Men natten etter at anmeldelsen hadde stått på trykk, lå jeg våken og angret meg. «Faen», tenkte jeg, «jeg turte ikke å skrive det jeg egentlig mente.»