Kildekritikk på timeplanen

Antirasistisk Senters historiefortelling om Fremskrittspartiet er en påminnelse om at vi trenger mer kildekritikk på timeplanen.

Antirasistisk Senter hevder at Fremskrittspartiet har fascistiske trekk. På læringsportalen aldrimer22juli.no har de illustret denne påstanden med et bilde av Hitler og Mussolini. Den digitale læringsportalen er ment for skoleelever. Uten grundige undersøkelser fremstår den som en egnet læringsressurs.

Etter mye kritikk har Antirasistisk Senter omsider fjernet denne teksten:

“Visste du at…? Det norske Fremskrittspartiet har slektskap til de nordiske fascistoide partiene, og har fascistiske trekk, men ikke kan regnes som et fascistisk parti. Blant annet mangler partiet for eksempel de sterke nasjonalistiske og autoritære trekkene.

Det er for øvrig et vanlig resonnement at man ser fascistoide trekk hos de andre, men ikke hos seg selv”.

Her er det mye å ta tak. Jeg skal i fremtiden bruke dette eksempelet i historietimene for å lære elevene mine noe av det viktigste i historiefaget; kritisk tenkning og kildekritikk.

Da kan vi undersøke om påstandene er riktige. Deretter må vi diskutere hvordan fremstillinger av fortid og nåtid er preget av dem som formidler. Etter dette skal vi diskutere de mest vanlige fallgruvene når vi sammenligner hendelser, personer og fenomener i fortiden med nåtiden. Til slutt skal vi diskutere hvordan bildebruk påvirker leseren. I dette tilfelle et bilde av Mussolini og Hitler til en tekst om Fremskrittspartiet.

Antyder formuleringen om at FrP mangler de sterke nasjonalistiske og autoritære trekkene at partiet har slike trekk, men at de ikke er veldig fremtredende? Kan budskapet fra Antirasistisk Senter være at Siv Jensen er noe mildere enn Hitler? Fremskrittspartiets politikere er for eksempel ikke skyldige i folkemord. Derfor er bildebruken og de assosiasjonene den skaper så misvisende at det er vanskelig for meg å ta læringsportalen seriøst i fremtiden!

Læremidler, lærere, debattinnlegg, forskere og organisasjoner med politisk slagside som produserer læremidler med støtte fra Utdanningsdirektoratet – vår formidling er ikke helt objektiv. All formidling av historie innebærer at vi må velge mellom ulike hendelser og perspektiver, og det vil kunne påvirke elevenes forståelse av fortiden. I forskning og i den offentlige skolen skal vi likevel være sannhetssøkende og kritisk.

Våre elever skal lære om krig og konflikt, folkemord, totalitære ideologier og politiske partier. I de nye læreplanene er det også spesifisert at elevene skal lære om 22. juli. Vi er derfor mange lærere og lærerstudenter som søker etter undervisningsopplegg om 22. juli og totalitære ideologier. Læringsportalen til Antirasistisk Senter er en påminnelse om at vi må være kritiske til hvilke aktører vi henter undervisningsopplegg fra.

Noe av det beste med norsk skole er at vi diskuterer kontroversielle tema i klasserommet. Det gir elevene en unik mulighet til å stille spørsmål, og til å korrigere hverandre. Elevene får øvelse i å vise toleranse og respekt for meningsmotstandere. Dette betyr for eksempel at de ikke skal tillegge andre meninger. Å sammenligne andre med diktatorer fordi vi er uenig eller ikke liker vedkommende, har heldigvis de fleste lært at er fullstendig useriøst.

Mitt forslag til alternativ tekst på aldrimer22juli.no er:

“Visste du at…? Vidkun Quisling var norsk forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer før andre verdenskrig? Det betyr på ingen måte at Senterpartiet er et fascistisk parti.

Trykk videre til neste side for å lese mer om kildekritikk”.