Kunstmessene er tilbake

Kunstmessen Art Basel markerte første gang siden pandemien satte en brå stopper for TEFAF i Amsterdam i mars 2020 at kunstverdens prominente profiler igjen ville samles. Ingen visste hva man kunne forvente og det var tydelig at mange gallerier gjorde relativt trygge valg. De største galleriene skiltet med de aller største navnene og så også mye av det bli solgt til elleville priser. Gallerier som Pace og David Zwirner måtte rehenge båsene sine med nye bilder daglig for å holde tritt med etterspørselen. Ingen tvil om at mange var glade for å ha de fysiske møtestedene for kunst tilbake.

Men etter halvannet år med digitale kunstopplevelser, er det mildt sagt overveldende å vandre gjennom de 221 utstillende galleriene, med sine over 4000 kunstnere, fra fem kontinenter. Art Basel er overveldende stort, derfor er flere av messens mindre, kuraterte deler veldig velkomne. Blant dem Feature, med 24 prosjekter som representerer et vidt spekter kulturer, generasjoner og kunstneriske tilnærminger, Statements, med 18 nye prosjekter av unge uetablerte kunstnere, Parcours, med stedsspesifikke skulpturer og performancer, og Unlimited, som jeg ønsker å trekke frem som den største opplevelsen, bokstavelig talt.

Unlimited er en plattform for 62 prosjekter som går utover den klassiske messebåsens begrensninger. Unlimited befinner seg i en eget avgrenset hall og er en spesialseksjon dedikert til storskala verk og installasjoner. Muligens ingen mindre overveldende opplevelse, men dyktig kuratert av Samuel Leuenberger.