Har vi nådd peak woke?

Artikkelen er hentet fra idéseksjonen i årets første utgave av Minervas kvartalstidsskrift. Tema for seksjonen er Peak woke. Tidsskriftet gikk i trykken like før Christian Krohgs maleri av Leiv Eiriksson og sensitivitetslesingen av Roald Dahls barnebøker satt i gang en større debatt om woke i norsk offentlighet.

Man skulle tro seieren var skrevet i stjernene: Etter å ha giftet seg med en kvinne med minoritetsbakgrunn hadde han nå begynt å se verden med hennes øyne – og da han observerte egen familie og reflekterte over oppveksten, kunne han nå gjenkjenne rasisme overalt, skjult i gamle tradisjoner, arvet rikdom og hvite privilegier. Han bestemte seg for å kreve endring.

Dette var med andre ord et oppgjør som prins Harry og Meghan, hertuginnen av Sussex, i en woke tidsalder, ikke burde kunne tape. Deres arsenal av våpen – for ordet er vel mektigere enn sverdet – unconscious bias, racial slur, white privilege, micro aggression, mental harm – måtte vel være totalt overlegent det museale, kritthvite monarkiets innbitte, stive forsvarslinjer?