Hva er en konservativ seier?

Min normalt kloke frende, Asle Toje, kom med et utsagn i Minervas nettutgave tidligere i år, som fikk meg til å stusse. Etter seks år med borgerlig regjering er det ikke levert en eneste gjenkjennelig konservativ «seier», hevdet han, og la til at Norge ikke egentlig har et konservativt parti.

Hvis poenget er at vi ikke har et parti som bare er påvirket av konservative ideer, eller at konservatismen ikke bare preger ett parti, er jeg enig. Det er vel bare marxistiske partier som lukker seg for andre ideer enn dem fra sin profet.

Men mitt største spørsmål er: Hva er egentlig en konservativ seier, ifølge Toje? Jeg mistenker nemlig – og jeg kan ta feil her – at han tenker særlig på kultur- og verdispørsmål. Da vil en kraftig innstramming av asylpolitikken, K'en i KRLE-faget og ekstrapoeng for latin og gresk i videregående skole (litt perifert, noe av det første jeg besluttet som kunnskapsminister) kanskje kvalifisere. Men er det kun slike spørsmål som er konservative? Det kan lett redusere konservativ politikk til en sjekkliste over standpunkter, men miste av syne at konservativ politikk må handle om å forvalte hele samfunnet. Å holde orden i økonomien, legge til rette for vekst og investering, føre en ansvarlig klima- og miljøpolitikk for kommende generasjoner, er ikke dette også konservativ politikk? Hvis konservatisme er å sikre at fremtidige generasjoner fortsatt kan ta del i det som er bygget opp tidligere, er ikke slike saker bagateller. De er en kjerne i hva konservativ politikk bør være.