Påstand mot påstand

Vi skal ikke stole blindt på vestlige myndigheter. Men det innebærer ikke å behandle russisk propaganda som troverdig.

Jan Arild Snoen
Jan Arild Snoen
Publisert Sist oppdatert

Hvordan skal vestlige medier forholde seg til russisk propaganda? Problemstillingen dukker opp stadig oftere, nå i dekningen av det siste giftangrepet i Syria, for kort tid siden gjennom det russiske attentatet i Salisbury.

På den ene siden er det opplagt at pressen ikke kan ta alle påstander fra vestlige regjeringer for god fisk. Vi vet, med påstandene om masseødeleggelsesvåpen i Irak som stjerneeksemplet, at de kan være feilaktige.

Helst bør det legges frem bevis som utenforstående kan vurdere. Men dette er ofte vanskelig, både på grunn av manglende tilgang i krigsområder som Syria, og fordi vestlige myndigheter har legitime behov for å holde sine etterretnings-kilder eller -metoder hemmelig. Det kan også ta lang tid å frembringe utvetydige bevis.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

syria vladimir putin nyheter morten jentoft kjemiske våpen assad-regimet opcw

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS