Skjønnheten i udyret

Gjennom alle tider og i alle mytologier finnes menneskets forestilling om det man i nordisk folketro kaller hamløpere: menneskelige eller dyriske vesener som kan skifte ham (skikkelse, fremtoning, skinn eller kropp). Forvandlingen skjer enten frivillig gjennom bruk av egne overnaturlige evner eller «superkrefter», eller ufrivillig om man har havnet på kant hos guder, trollmenn, hekser eller andre med makt til å forbanne eller fortrylle, slik som i folkeeventyret «Kvitebjørn Kong Valemon». 

Ett eksempel på mørkere, ondsinnede og monstrøse varianter av folkeeventyrenes forheksede (og forelskede) prinser er mannbjørnen, sjeldnere også kalt hambjørn og varbjørn (verr betød «mann» på norrønt). Flere naturmystiske sagn forteller om hvordan mannbjørner overtok rovdyrets naturlige villskap og blodtørst, men også dets mot og list, for å skade mennesker og husdyr, ofte med stor råskap.

Skulptørens håndfaste transformering av det formløse, primale materialet: leire, stein, tre, metall - kan også sees som en form for hamskifte og, dessuten, gjensidig forhekselse/forelskelse mellom kunstneren og kunstverket, skaperen og det skapte.