NYHET
Russiske interkontinentale ballistiske missiler under seiersparaden i 2010.
Foto: Aleksey Toritsyn / Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)
Atomvåpen: ett russisk missil kan bære sprengkraft 800 ganger Hiroshima
Minerva har snakket med sjefsforsker Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt om ulike typer atomvåpen, hvordan de brukes, hvorvidt det går an å forsvare seg mot russiske missiler og hvor stor skade ulike typer våpen kan gjøre.
I forbindelse med krigen i Ukraina har vi lest mye om faren for bruk av atomvåpen, men hva er i praksis et atomvåpen? Hvilke typer våpen finnes og hvor store skader kan de gjøre? Hvilke konsekvenser kan bruk av slike våpen få, rent konkret? Hvordan blir det i Europa etter en atomkrig? Minerva har snakket med sjefsforsker Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Å forklare alle aspekter ved atomvåpen på en lettfattelig måte er ikke helt enkelt. Det finnes strategiske våpen, herunder interkontinentale missiler. Det finnes ikke-strategiske våpen for slagmark på land og til vanns. Deretter spiller en rekke faktorer inn på hvilke skader et våpen gjør når det detoneres. Effekten av å detonere et spesifikt våpen er dermed ikke gitt å si.
Et og samme våpen kan dermed få ulike utfall ved bruk, men felles for kjernevåpen, eller atomvåpen om du vil, er at de måles i kraft opp mot TNT. Hvor mange tonn TNT må en bruke for å oppnå samme skadevirkninger? Felles er også hvordan våpnene er bygget opp i kjernen.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her