Vi må snakke om Helsedirektoratet

I en tid med mye rar helseinformasjon tilgjengelig på nettet, og utbredt «selvdiagnostisering», vaksinemotstand og tro på «alternativ» medisin, er det viktig at vi kan ha tillit til den informasjonen som kommer fra helsemyndighetene.

For noen år siden skrev jeg i Aftenposten og Minerva om en rapport for Sosial- og Helsedirektoratet der fremstillingen av forskning på virkningen av alkoholbruk hos gravide rett og slett var forfalsket, for å blåse opp faren. I 2014 kunne Folkehelseinstituttet skremme oss med at nordmenn drikker mer enn noen gang, mens alle tilgjengelige data viser at forbruket nådde toppen i 2008.

I følge Eurostat er alkoholprisene i Norge 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet i EU.

I Aftenposten 2. februar har helsedirektør Bjørn Guldvog og divisjonsdirektør Linda Granlund en kronikk med overskriften «Vi må snakke om alkohol». De går først gjennom skadevirkninger alkohol har, og ingen benekter vel dem.

Alkohol dyrt, og blir dyrere

La meg først ta tak i et politisk ladet utsagn. De to skriver:

 «I forhold til kjøpekraften er alkohol blitt stadig billigere i Norge de siste 25 årene.»

Dette trikset med å sammenligne med kjøpekraften brukes av alle som ønsker høyere priser på noe, særlig landbrukslobbyen. Men det betyr egentlig bare at nordmenn har blitt mye rikere de siste tiårene. Akkurat som at mat er uvanlig dyrt i Norge, er alkohol svært dyrt. I følge Eurostat er alkoholprisene i Norge 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet i EU.

Formuleringen til Helsedirektoratet kan imidlertid lett leses som at alkohol har blitt relativt sett billigere, altså sammenlignet med andre varer, slik det uttrykkes i den allmenne prisindeksen. Grunnen til at Helsedirektoratet formulerer seg slik er selvsagt at de foreslår høyere alkoholavgifter.