Grønn unntakstilstand

I helgen var professor Jørgen Randers ute i Klassekampen og luftet sine gamle drømmer om «handlekraften i Kinas autoritære styremåte» for å løse klimakrisen: «Det er derfor jeg nå er tilhenger av en autoritær stat», sier han til avisen.

Randers har forfektet slike synspunkter i lang tid, men har fått følge av flere: I midten av mai avbrøt medlemmer av organisasjonen Extinction Rebellion (XR) spørretimen i Stortinget. I etterkant av aksjonen skrev XR-medlem Jonas Kittelsen en kronikk i Aftenposten der han skrev at «vårt representative demokrati ikke er representativt nok» fordi «[n]åtidige interesser utøver en strukturell og sakte vold forbi vår fatteevne mot alle de stemmeløse». Derfor, skriver han, er XR «ferdig med å spille snille»: Krisen er «så akutt og eksistensiell at tiden er inne for hardere lut».

Nylig har den autoritære lengsel også fått et mer akademisk forsvar: I desember i fjor publiserte det prestisjetunge statsvitenskapelige tidsskriftet American Political Science Review en artikkel som stiller spørsmål om hvorvidt statsmakten kan være legitim hvis den ikke har en tilstrekkelig kraftfull klimapolitikk. Artikkelforfatteren, den amerikanske statsviteren Ross Mittiga, konkluderer med at det er tvilsomt – og at mer autoritær politikk vil kunne være legitimt om det liberale demokratiet ikke løser klimakrisen. I likhet med Randers henviser Mittiga til Kina som en modell for «autoritært miljøvern».