Minerva henger ikke med i rusdebatten

I Minerva 15.05.2023 skriver ansvarlig redaktør Nils August Andresen at «det rett og slett gir lite mening å straffe rusavhengige mennesker for bruk og besittelse av rusmidler». Men så forlater han omsorgen for de rusavhengige, alle skal med: «(E)t strafferettslig skille mellom tunge brukere og rusavhengige på den ene siden og øvrige rusbrukere på den andre, (er ikke bare) lite hensiktsmessig, men i praksis nærmer seg det absurde (…) Det fremstår ikke bare som prinsipielt og etisk tvilsomt, men også som et perverst incentiv for enhver tiltalt til å fremstille seg som en tung bruker.»

Men Andresens moralske kompass er ikke noe å bry seg om – han følger tydeligvis ikke med – for denne «perverse absurditeten» er gjeldende rett. I tre dommer 2022.04.08 avviste Høyesterett – i motsetning til det noen rusliberale juridiske professorer hadde hevdet – at det er i strid med Grunnloven å straffe rusavhengige og brukte rusavhengighet som et moment i straffutmålingen basert på «en objektiv vurdering, der tidligere rushistorikk og eventuell behandlingshistorikk vil stå sentralt». Riksadvokaten anvendte deretter dette skillet i sitt skriv 2022.05.13 «om rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk».

Sosialpolitikk er forskjellsbehandling med tildelings- og utmålingsregler basert på livssituasjon og grader av problemer. Høyesterett gjorde nettopp forskjell på grunnlag av et spesifikt sosialt moment. Ytterpunktene er greie, i den ene enden den mangeårige arbeidsløse sosialklienten, som har en «tidligere rushistorikk» å vise til, og i den andre enden festbrukeren, partneren i det fremgangsrike advokatfirmaet «Prokuratorknep». Det er de mange festbrukerne som gjør de intensjonale narkotikakartellene lønnsomme. Og festbrukerne er ledd i en årsakskjede tilbake til de personlige tragediene og økologiske ødeleggelsene, som produksjonen i jungelen i Sør-Amerika (og andre steder) fører med seg. Det er ingen sosiale grunner til at festbrukerne skal behandles likt med de rusavhengige. Andresen påstår at «krigen mot narkotika – og narkotikakriminalitet – har vært en gigantisk fiasko i mange tiår». Joda, forbud og restriksjoner gir mer innsmugling både av kokain og sigaretter for å høste de derav følgende høye priser, men det kan ikke ha nevneverdig betydning i samfunnets kamp mot samfunnsskadelige stoffer. Straff er et grunnleggende atferdsregulerende virkemiddel. Bøter har sin virkning selv om mange bryter fartsreglene; samfunnet kan ikke skrote straff for ran fordi noen fortsatt begår ran.

Den nedstemte rusreformen seilte under falskt flagg. Mange gikk på limpinnen og trodde at reformen virkelig tilbød hjelp. Men alle med en viss peiling på behandling av rusmisbrukere (og andre behandlingstrengende) vet at ett eneste oppmøte hos en sosialrådgiver ikke er i samsvar med kravet til faglig forsvarlig hjelp/behandling.

Vi trenger i stedet en rusreform der sterke festbrukere ikke skyver svake rusavhengige foran seg til fordel for egne ønsker om å ruse seg – med den følge at mange blir avhengige og med tragiske konsekvenser for egen familie og barn og med svære utgifter for samfunnet. Den liberalistiske «laissez faire»-holdningen Minerva er med på å formidle, har uten tvil bidratt til økt kokainforbruk. Minerva burde stått for Samfunnsansvar: «Pro Civita»!

Les kommentaren fra Andresen her:

Pluss

Bevis at du har rusproblemer!

For hvis påtalemyndigheten kan bevise at du virkelig, virkelig ikke har noen som helst problemer knyttet til rusbruken din – da må du i kasjotten. Logisk, ikke sant?

Nils August Andresen