Sic Transit Gloria Universitas

Først litt historie: Selv om det har vært universitetslignende institusjoner tidligere, i Antikken for eksempel Platons Akademia og Aristoteles’ Lykeion, er det først i 1088 at det første universitet i vår forstand ble grunnlagt, nemlig i Bologna. Grunnleggerne var katolske munker, men det ble undervist og gitt akademiske grader også i verdslige fag som filosofi, medisin, grammatikk og retorikk. Og ikke minst jus, dvs. verdslig, såkalt notarisk jus, basert på romerretten, i tillegg til kirkens egen kanoniske jus. Likevel var dette og etterfølgende middelalderuniversiteter bare i begrenset grad akademisk frie, men underlagt kirkens og teologiens kontroll. Bologna fikk i 1158 et akademisk charter: Constitutio Habita, fra Fredrik Barbarossa, som ga universitetet visse beskyttende regler mot innblanding utenfra. Men dette hjalp ikke under den vitenskapelige revolusjonen, som ble forsøkt bremset av teologer på mange måter.

Mer akademisk frihet fikk imidlertid universitetene etter reformasjonen, i de protestantiske områdene, takket være en protestantisk toregimentslære, i vid forstand. Og takket være Descartes’ egen toregimentslære, nemlig hans dualisme som inviterte til et kompromiss hvor kirken skulle nøye seg med den sjelelige substansen, mens naturfilosofene skulle ha frihet til å forske i den materielle, mekanistiske substansen. Særlig i det kalvinistiske Nederlandene fikk dette kartesianske kompromisset gjennomslag. Men også i Tyskland: Spinoza, den gang blant alle kristne anerkjent som djevelens ateistiske assistent, fikk til og med et tilbud om et professorat i Heidelberg. Men avslo fordi han ikke stolte på at den akademiske friheten der ville være vid nok for ham.

Uansett skjedde det på slutten av 1600-tallet en viktig utvikling: Naturvitenskapen flyttet ut av universitetene og inn i såkalte vitenskapsakademier, først og best The Royal Society i London, hvor Newton ble leder. Her ble også grunnlagt det første vitenskapelige tidsskriftet med peer reviewing, Philosophical Transcactions, som fortsatt kommer ut. Slike akademier var uavhengige av de avhengige universitetene – og ikke minst uavhengige av religionene – og sto for en stor grad av akademisk frihet.