Serbias skjelettokrati – en økende trussel mot regional stabilitet

Kan man styre et land ved å sprelle med fortidens skjeletter slik dukkeføreren på dukketeateret gjør? Eller ved å begrave skjeletter man vil holde skjult i avsides skogholt? Og hva med «skjelettene politikerne har i skapet» – kan disse brukes til å styre et land? Slike er selvsagt bare skjeletter i overført betydning, men ikke sjelden er «skjelettene» faktisk forbundet med vold og ekte dødsfall, så kanskje det ikke er helt malplassert å bruke uttrykket her.

Sommeren 2021 danset skjelettene fra Srebrenica, byen der 8 000 menn ble fanget og henrettet i juli 1995. Men det var ikke i Srebrenica de danset – for disse skjelettene får ikke ligge i fred – de danset 20 mil mot vest, i Bosnias mest avsidesliggende fjellheim, og 20 mil mot øst, i Beograd, Serbias hovedstad. Men hva gjorde de der? I fjellheimen kom de opp av jorden, med kulehull i kraniet, i Beograd danset de i bakgrunnen mens deres bøddel, general Mladić, ble hedret med et veggmaleri i byens mest elegante strøk.

Mladić ble rettskraftig dømt for folkemord i juni, og kort tid etter dukket veggmaleriet opp. «Takk til din mor, general», står det, og det man takker henne for er nettopp at hun fødte en sønn som gjorde bosnjakene om til skjeletter. Massakren ble utført i Bosnia, men Srebrenicas betydning for Serbia må ikke undervurderes: Offiserene i den bosnisk-serbiske hæren var lønnet fra Beograd og mange av ofrene ble henrettet av avdelinger fra Serbia. De sist oppgravde var henrettet av en spesialavdeling tilhørende Serbias mektige etterretningsvesen.