Rettferdigheten må gå sin gang, om så verden går under

18. februar skal Gjenopptakelseskommisjonen offentliggjøre sin konklusjon i Viggo Kristiansens siste forsøk på å få sin sak som straffedømt for dobbeltvoldtekter og dobbeltdrap i Baneheia 19. mai 2000 gjenopptatt. I motsetning til behandlingen av foregående begjæringer, har kommisjonen denne gang tatt seg veldig god tid til å vurdere om Kristiansens sak fyller kriteriene for gjenopptagelse. Det er innhentet nye vurderinger knyttet til flere av de forholdene som var i sentrum under rettssakene i 2001 og 2002, og som i økende grad har vært omdiskutert siden.

Dersom Gjenopptakelseskommisjonen konkluderer med at det er grunnlag for åpne saken på nytt, står påtalemyndighetene overfor et valg med to utganger: Den kan gå inn for ny hovedforhandling i retten for at bevisene som er anført mot Kristiansen, blir prøvet på nytt. Dette vil innebære en fullstendig endevending av dette bevismaterialet, herunder det fellende vitneprovet fra Jan Helge Andersen som knyttet Kristiansen til saken, samt de tekniske bevisene som sannsynliggjør Kristiansens aktive medvirkning. En ny hovedforhandling forutsetter det at det foreligger en tro i påtalemyndigheten om at de bevisene som førte til domfellelse i Kristiansand byrett og i Agder lagmannsrett for henholdsvis 20 og 19 år siden, sammen med eventuelle nye bevis, også nå vil dømme Kristiansen for ugjerningene i Baneheia.

Om påtalemyndighetene ikke skulle tro på at ny behandling vil gi domfellelse, må den legge ned påstand om full frifinnelse. I så fall snakker vi trolig om en av de største rettsskandalene og verste justismordene i Norges moderne historie.