Kontantstøtte sikrer velferd og valgfrihet

«Når foreldre ikkje kan få kontantstøtte for barn frå 20 månader, vil kostnaden for anna form for barnepass enn barnehage auke. Dette reduserer isolert sett valfridomen den einskilde familie har til sjølv å ta omsorg for barnet sitt eller til å velje annan omsorgsform.»

Teksten er hentet fra Barne- og familiedepartementets høringsnotat om kutt i kontantstøtteperioden. Det er en presis oppsummering av hva skjer når kontantstøtteperioden etter alle solemerker reduseres fra 23 til 19 måneder.

Kontantstøtten har imidlertid mye for seg. Som det står i høringsnotatet: «Kontantstøtta gjer det mindre kostbart for familiane å utsetje barnehagestart og tilpasse omsorgsforma til deira ønskjer og behov.» Valgfrihet i praksis, med andre ord.

Kontantstøtten er bra for barna

Familier som ønsker å utsette barnehagestart, får faglig støtte. Gro Nylander og Trine Klette advarer mot at tidlig barnehagestart kan svekke barnets grunnleggende tillit og evnen til å regulere følelser. Stressnivået hos små barn øker jo lenger de er i barnehagen. Line Marie Warholm har flere ganger understreket viktigheten av at små barn får mye tid med foreldrene sine. I en tid hvor psykisk helse får stadig større oppmerksomhet, er det underlig at ikke flere politikere viser større vidsyn med hensyn til barns første leveår.

Det er opplagt at institusjonsbasert omsorg ikke passer for alle barn som er i tilknytningsfasen og som mangler språk. Av hensyn til velferdsstaten og oppslutningen om den, burde politikerne erkjenne dette og være klare på at omsorg i barnehagen ikke nødvendigvis kommer uten omkostninger for barnet og familien. Som det står i regjeringserklæringen: «Folk stiller opp for fellesskapet når fellesskapet stiller opp for dem.»

Vanlige folk er forskjellige

Regjeringen har erklært at den vil sette «vanlige folk» først. Ved å kutte kontantstøtteperioden setter regjeringen ideologi først. For Arbeiderpartiet har det vært viktigst å fjerne støtten for å sørge for likestilling. De overser at kontantstøtten gjør det enklere for foreldre å kombinere omsorg med deltagelse i arbeidslivet uten å belaste en privatøkonomi som allerede styres av høye lån.

For egen del har jeg nytt godt av kontantstøtten, og var hjemme en dag i uken med min ettåring. Mor gjorde det samme. Ettåringen hadde fast pass de øvrige dagene. Dette var en fin periode som vi alle hadde stor glede av før han begynte i barnehagen da han ble to år.

Kontantstøtte er ikke dyrt

På borgerlig side ivrer særlig Venstre for å fjerne kontantstøtten. Det samme gjør deler av Høyre, selv om flere sentrale politikere var mot å fjerne kontantstøtten da Høyre programfestet dette i 2021.

Det er vanskelig å få øye på borgerlige argumenter for å fjerne kontantstøtten. Støtten er ikke stor, men bidrar likevel til å øke handlefriheten for foreldre som ønsker å bruke mer tid med barnet i en viktig fase i livet. Enkelte har uttalt at støtten er en kompensasjon for å la være å bruke et velferdstilbud, og derfor bør fjernes. Her trår man forkjært. Kontantstøtten er jo velferd. Utgiftene for fellesskapet er imidlertid beskjedne sammenlignet med en småbarnsplass i barnehage. En slik plass koster det offentlige over 300 000 kroner i året. Kontantstøtte i ti måneder utgjør 82 500 kroner.

Kontantstøttekutt og rullerende opptak i barnehagene vil dessuten kreve langt bedre bemanning enn barnehagene har i dag. Rullerende opptak vil koste 7 milliarder kroner og vil kreve 25 000 nye barnehageplasser, ifølge Kunnskapsdepartementet. Et slikt tiltak er neppe gjennomførbart i en sektor som allerede sliter med å få tak i tilstrekkelig og, ikke minst, fast personell.

Dersom borgerlig side skal ha en familiepolitikk som sikrer familiene innflytelse over egne liv, må den prioritere kontantstøtten. Kontantstøtten er ikke stor, men flytter likevel makt fra myndighetene til den enkelte. Velferdsstaten skal tjene enkeltmenneskene, ikke omvendt. Borgerlige partier burde støtte opp om at foreldre bruker tid med barna sine, ikke frata dem muligheten til å gjøre det. Det må være håp om at flere partier enn KrF innser dette i 2025.