KOMMENTAR

Fortreffelige foreldre

Er foreldre grunnleggende mer empatiske enn barnløse? Kanskje. Men påstanden funker bedre til å styrke følelsen av overlegenhet for de som har formert seg, enn å vinne frem i den store barnedebatten.

Publisert

Sjelden har det vel vært snakket så mye om barn og moral som i løpet av de siste par månedene i USAs valgkamp. Bakgrunnen er et tre år gammelt sitat fra republikanernes visepresidentkandidat J. D. Vance, hvor den daværende senatskandidaten klaget til Tucker Carlson over at landet var styrt av demokratene, oligarker og «en gjeng barnløse kattedamer som er miserable over sine egne liv og valgene de gjorde, og som dermed ønsker å gjøre resten av landet miserabelt også».

Sitatet har blitt brukt som et vellykket angrep på Vance, ikke bare fordi amerikansk venstreside mener han og Donald Trump truer kvinners rettigheter, men også for dets nedlatende holdning til kvinner (og menn) som av ulike grunner ikke har fått barn. Kontrasten ble særlig stor da det republikanske tospannet plutselig måtte stille mot en barnløs (men også katteløs) dame. Da superstjernen Taylor Swift erklærte sin støtte til Kamala Harris for et par uker siden, signerte hun også posten på Instagram: «Taylor Swift Childless Cat Lady».

Problematisering av forplantning er intet nytt. Store deler av verden rammes av stadig lavere fødselsrater, og lite som gjøres fra politisk hold, ser ut til å klare å snu trenden. Faktorene bak tallene er mange, og det hersker stor uenighet ikke bare rundt hvilke som er viktigst eller utslagsgivende, men om myndighetene i det hele tatt skal blande seg inn i utviklingen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS