FRA PAPIRUTGAVEN

Forklaringer på det norske fruktbarhetsparadokset

Det er grunn til å forvente at antallet barn som fødes i Norge fremover, vil holde seg lavt. Hva ligger til grunn for denne utviklingen?

Publisert

«Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres», sa daværende statsminister, Erna Solberg, i sin nyttårstale i 2018.

Bakgrunnen for bekymringen var at fruktbarhetsnivået i Norge var lavere enn det hadde vært siden 1970-tallet. Men siden Solbergs nyttårstale har fruktbarhetstallet sunket ytterligere. Fruktbarhetsnivået nådde rekordlave 1,4 barn per kvinne i 2023.

Dette var en av grunnene til at Støre-regjeringen i 2024 nedsatte et offentlig utvalg som skal utrede mulige årsaker til at vi får færre barn enn tidligere, hvordan dette vil påvirke samfunnet, og foreslå mulige tiltak for å snu utviklingen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS