At graviditet og barsel er tøft, er ikke et tabu. Det er et mantra.

«Jeg hater å være gravid», skriver moteprofil Nikoline Anundsen. Anundsen beskriver dette som en tabubelagt, «upopulær mening». Men stemmer det?

Et tabu er et tema som er for upassende til å omtales – det er noe man unngår å snakke om. Men at graviditet og barseltid kan være vanskelig, har blitt sagt igjen og igjen de siste årene.

«Farmen-profil» Karoline Røed har fortalt at det var fysisk og psykisk tøft å være gravid. Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand har grått over hvor «dritvanskelig» det var at kroppen forandret seg. Andre nybakte mødre har skrevet om den «beinharde» barseltiden, vansker med å nyte den første tiden med baby, og om sting, såre bryster og babygråt.

Angstklinikker og diktsamling om hvor jævlig det er å få barn

Men det er ikke bare mødrene selv som lufter dette temaet. Norsk Helseinformatikk har en egen artikkel om mental helse i svangerskapet, hvor det minnes om at man «kan ha blandede, ja endog negative følelser ved det å være gravid». Hos Helsenorge kan vi lese at «siste del av svangerskapet er ofte slitsom», at «lykken over barnet kan la vente på seg», og at «de fleste kvinner opplever noen kroppslige og følelsesmessige plager».

Det finnes til og med egne klinikker for dem som opplever graviditet og barseltid som angstfylt, og en diktsamling om «hvor jævlig det er å få barn».

Så dette kan neppe kalles et tabubelagt tema. Når et «tabu» brytes mange nok ganger, er det ikke lenger et tabu.

Noen synes det er flaut at de liker barseltiden

Like fullt opplever Anundsen det som tabubelagt å mistrives som gravid, og hun er ikke alene, noe som også er bekreftet av fagfolk. Hvor kommer så denne opplevelsen av tabu fra?

For det første, ifølge Anundsen, gir Instagram inntrykk av at graviditet og barseltid bare er herlig – her kommer ikke det kjipe til syne.

For det andre, når hun deler de vonde følelsene sine, svarer folk at hun skal være takknemlig for at hun i det hele tatt kan bli gravid. Hun opplever kanskje at det ikke er rom for å snakke om det vanskelige. Men for mange er det naturlig å si noe oppmuntrende i møte med dem som strever. Personer som får alvorlige diagnoser, opplever for eksempel at når de forteller andre om sykdommen, får de svar som at «men du har nok gode sjanser for å bli frisk» eller «forskningen har jo kommet så langt». Det trenger ikke å bety at sykdom er tabubelagt, men at folk iblant er klønete og ikke alltid vet hva de skal si.

Det kan også nevnes at det noen opplever som tabubelagt, er snudd på hodet for andre: I enkelte miljøer kan det tvert imot være flaut å like graviditet og barseltid – fordi det ikke anses som intellektuelt høyverdig.

For en del er det negativt med så mange vonde beretninger

Mange av dem som har delt vonde opplevelser om graviditet, fødsel og barsel, forteller om massiv støtte fra andre kvinner med lignende erfaringer. Noen har fortalt åpent om det vanskelige for å rette politisk fokus på barselomsorgen – og funker det, er det strålende. Andre forteller for å opplyse helsepersonell som ikke har fått med seg at mange barselkvinner sliter psykisk. Disse helsearbeiderne bør snarest lese seg opp og ta et kommunikasjonskurs.

Men det er slett ikke bare positivt med så mange slike mediesaker. For mens Instagram visstnok domineres av glansbilder, begynner andre medier å domineres av beretninger om hvor ille denne perioden i livet er. Dette er ikke nødvendigvis ålreit lesning for dem som nylig har blitt gravide, dem som ikke klarer å bli gravide, eller dem som har mistet et barn.

Hvis man føler at rosenrøde Instagram ikke gjenspeiler egne opplevelser ved graviditet, kan det sikkert være fint å skrive om dette der – men uten at de store mediene trenger å kringkaste disse fortellinger gang på gang.

Alternativt kan man være mindre på Instagram, og oppsøke kvalitetssjekket helseinformasjon om hva som er vanlige følelser i svangerskapet. Eller en angstklinikk – eventuelt med en diktsamling i fanget på venteværelset.

Minervas ansvarlige redaktør er gift med skribenten, og har ikke hatt noe å gjøre med vurderingen eller publiseringen av denne artikkelen.