Få fattige barn

I begynnelsen av desember offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå en ny rapport om barnefattigdom. Den tegner et bilde som ikke bør overraske noen: Mange barn opplever fra tid til annen at familiens inntekter er lave, men svært få barn lever permanent i en slik tilstand. Blant de permanent fattige er innvandrere sterkt overrepresentert, familiene er store og yrkesdeltakelsen lav.

Jon Epland, som har forfattet rapporten, presenterer flere ulike mål på relativ fattigdom. De som tilhører familier som permanent, altså i alle år mellom 2007-2014, har en inntekt som ligger under 60 prosent av medianen, utgjør bare 1,4 prosent av alle barn. Men til enhver tid ligger omkring 9 prosent av barna under denne grensen, og hele 23 prosent har en eller annen gang i løpet av åtteårsperioden falt under grensen.

Når han ser på gjennomsnittsinntekt i to fireåresperioder, finner han at 3,5 prosent lå under grensen i begge perioder. Det er et annet mål på permanent fattigdom (nedenfor omtalt som ”den andre definisjonen), og skiller seg fra det første ved at inntekten kan variere over og under fattigdomsgrensen innenfor de to periodene. I tillegg til disse 3,5 prosentene, forlot 2 prosent av barna den fattige gruppen fra den første til den andre perioden, mens 1,8 prosent kom til.