Den offentlige helsetjenesten for gravide og nyfødte i Norge – en suksesshistorie

Er det blitt så trygt for gravide i Norge i dag at vi har glemt at graviditeter og fødsler kan være farlig for både mor og barn? I resten av verden dør en gravid kvinne eller et nyfødt barn hvert syvende sekund.

Hjemmefødsler – uten risiko?

Nå ønsker noen gravide og jordmødre et bedre hjemmefødsel-tilbud i Norge, og viser til Nederland. I Nederland er hjemmefødsler en del av den offentlige svangerskapsomsorgen. For rundt 15 år siden var den perinatale dødeligheten i Nederland høy, og praksisen med hjemmefødsler ble kritisert og redusert. I opp mot halvparten av planlagte hjemmefødsler i Nederland ble den gravide overflyttet til sykehus på grunn av uventede komplikasjoner. De fleste i Nederland bor nærme et sykehus. Likevel, hvis komplikasjoner under forløsningen oppstår, kan veien til sykehuset bli for lang. Under en fødsel kan noen få minutter uten behandling skille mellom liv og død eller varige skader. I takt med lavere forekomst av hjemmefødsler i Nederland, har den perinatale dødeligheten gått ned. Det er ingen sikker helseøkonomisk gevinst av planlagte hjemmefødsler. Muligens er det lavere i forekomst av intervensjoner under forløsningen, men prisen kan være høyere dødelighet og høyere forekomst av skader. Noen hevder at studier viser at det ikke er økt risiko ved hjemmefødsel. Men sammenlikning av fødselsutfall blant kvinner som velger hjemmefødsel med kvinner som føder på sykehus, kan være heftet med seleksjonsfeil. Fri-fødsel, fødsel hjemme helt uten kvalifisert fødselshjelp, er det også noen som ønsker seg.

Fødsler i Norge før og nå

For 100 år siden var hjemmefødsler vanlig i Norge. Da døde rundt 130 gravide kvinner i året. Nå har vi verdens laveste mødredødelighet. Dette til tross for at kvinnene som får barn i Norge i dag er eldre og ofte har en kronisk sykdom. For hundre år siden i Norge døde rundt 2500 barn i det første leveåret. For bare femti år siden våget vi knapt å kjøpe barnevogn før barnet var i hus. Sammenliknet med 1970 redder vi nå rundt 900 fostre og nyfødte barn i året. Omtrent 72 000 leveår reddes årlig. Nesten ingen barn dør under fødselen.

Hvem redder vi?

Nedgangen i spedbarnsdød er mest uttalt i barnets første leveuke. Særlig barn som er født for tidlig og har lav fødselsvekt reddes. For 50 år siden døde halvparten av barna som veide 1-1,5 kilo ved fødselen. Nå dør knapt fem prosent av disse barna.

Mellom 25 og 40 prosent av kvinnene som føder barn i Norge i dag, er ikke selv født i Norge. I krigsherjede land er det stor risiko for at barnet dør i tiden rundt fødselen. Men når kvinner fra krigsherjede land føder i Norge, har barnet omtrent 80 prosent lavere risiko for perinatal død sammenliknet med i hjemlandet. Selv om risikoen for barnedød er litt høyere enn for barn med foreldre født i Norge, tyder mye på at helsevesenet vårt redder mange barn og gravide fra krigssoner.

I Norge har vi reddet barna som har størst risiko for å dø; guttebarn, for tidlig fødte barn, fostre i svangerskap etter termindato, eldre gravides fostre, innvandrerbarn og barn av kvinner med svangerskapsforgiftning. Et økende antall aborter av misdannede fostre kan ikke forklare nedgangen i foster- eller spedbarnsdød.

Suksessen kan tilskrives vår offentlige svangerskaps-, fødsels- og nyfødtomsorg. Helsetjenesten er gratis, av høy kvalitet og benyttes av nesten alle gravide. Hvert døgn reddes mødre og barn, også noen som ingen trodde skulle få komplikasjoner.

Samordning, kunnskap og teknologi

Svangerskapsomsorgen er Norges mest omfattende screeningprogram. Programmet omfatter omtrent 500 000 undersøkelser av gravide årlig. Noen gravide undersøkes 6-8 ganger. Andre undersøkes oftere. Ved mistanke om komplikasjoner henvises den gravide fra primærhelsetjenesten til spesialister på sykehus for videre oppfølging og behandling. Introduksjon av diagnostisk teknologi har hatt stor betydning for nedgangen i dødelighet etter 1980 og utjevnet sosial ulikhet i barnedød. Samtidig har vi lav dødelighet. Helsevesenet har ikke latt refusjonsordningene påvirke forekomsten av intervensjoner.

På norske fødeinstitusjoner er det meningen at de fleste kvinnene skal føde uten intervensjoner og med jordmor til stede. Men komplikasjoner kan oppstå, og det kan være vanskelig å forutsi hvilket barn eller mor som vil dø eller få skader. Derfor blir det flere forebyggende intervensjoner enn strengt tatt nødvendig. Slik er det også med all annen forebyggende behandling.

Et viktig prinsipp for vårt offentlige helsevesen er at alle skal ha lik tilgang til helsetjenesten. Et offentlig hjemmefødsel-tilbud kan bli dyrt hvis alle gravide i Norge skal få tilbudet. Et viktig spørsmål er også hvem som er ansvarlig hvis barnet blir skadet under en planlagt hjemmefødsel.