Det er ikke illiberalt å ha trafikkregler

Høyres Nikolai Astrup, Mathilde Tybring-Gjedde og Peter C. Frølich ønsket seg klarere regler for mobilbruk blant barn. De foreslo mobilforbud i skoletiden på grunnskolen, mobilforbud i undervisningstiden på videregående og aldersgrense på 15-16 år for sosiale medier.

Representantenes bekymringer gjenspeiler de problemene mange foreldre og lærere melder om når det gjelder barns mobilbruk. Representantene viste til forstyrrelser i timen, at barn mister konsentrasjonsevnen og at de leser mindre. Sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og den sterkt økende forekomsten av psykiske problemer hos barn og ungdom, særlig jenter, er bekymringsfull. Astrup sa til Aftenposten at foreldre kjenner på avmakt over at skjermtiden øker og at barn eksponeres for innhold som overhodet ikke er laget for dem.

Sosiale medier er ikke bra for barn

I en artikkel i Financial Times skriver journalisten John Burn-Murdoch om sammenhengene mellom skjermtid, bruk av sosiale medier og de negative psykologiske følgene dette har. Økningen i rapporterte selvmord i USA og Storbritannia siden 2010 er skremmende. Man kan se en sterk trend som begynner idet smarttelefonen for alvor gjorde sitt inntog. Stadig flere amerikanske tenåringer treffer ikke venner og andelen tenåringer som oppgir at de ikke synes at «det føles godt å leve», øker.

Dessverre, får man si, har Høyre-representantene forskningen med seg når de peker på at det er en kraftig økning i psykiske lidelser blant unge og at sosiale medier er en av årsakene.

I en artikkel skrevet av sosialpsykolog og professor Jonathan Haidt, gjennomgås flere studier av forholdet mellom bruk av sosiale medier og psykiske lidelser hos ungdom. Flere hevder at det ikke er bevist at det er en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og psykiske lidelser. Haidt mener imidlertid at det er en klar sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon hos tenåringsjenter. Haidt ser på sosiale mediers effekter fordelt på kjønn, og ikke for kjønnene samlet. Dette gir et klarere bilde av situasjonen.

Videre er det ikke nødvendigvis slik at studier av skjermbruk har skilt mellom bruk av sosiale medier og annen skjermbruk, hvilket tilslører virkningene sosiale medier har for ungdommers psykiske helse. Haidt skriver at de negative konsekvensene av sosiale medier blir tydeligere når tid brukt på skjerm generelt og bruk av sosiale medier holdes fra hverandre. Haidt viser også at ungdom ikke får det bedre med en gang de kutter ut sosiale medier, men at det tar en måneds tid før man føler seg bedre. Klassisk mønster ved avhengighet, oppsummerer psykologspesialist Line Marie Warholm her.

Skolen må sette grenser

Det er klart vi må ha felles regler for mobilbruk i skolen. Regulering av barns bruk av mobil og sosiale medier i skoletiden er et spørsmål som den enkelte lærer ikke burde bruke tiden sin på. De har mer enn nok å gjøre fra før, og jeg tipper de fleste lærere og rektorer helst vil slippe å diskutere nødvendigheten av ordensregler med elever og foresatte. Det er ingen grunn til at barn på skole A skal ha andre regler for mobilbruk enn barn på skole B. Barn i kommune X er ikke bedre rustet til å takle avbrytelser i timen og mobbing i sosiale medier enn barn i kommune Y. Det er en statlig oppgave å regulere dette.

I skolen er det fra før flere regler for adferd som barna må overholde. En regel om at skolehverdagen i grunnskolen er mobilfri og forløper uten forstyrrelser fra smarttelefonene, er etter min mening like naturlig som å kreve at elevene rekker opp hånden før de får ordet i timen. Dette vil hjelpe på konsentrasjonen i timene og sørge for at friminuttene blir reelle pauser. Et mobilforbud i grunnskolen sender også et tydelig signal om mobilens uheldige virkninger.

Aldersgrenser er viktig

Høyre-representantene skisserte en innloggingsløsning via for eksempel BankID for å sikre at brukerens alder kan verifiseres. De mente at det bør være en reell aldersgrense som fungerer, og ville sette en grense rundt 15-16 år. Dette er et godt forslag. Det som mange tror er en 13-årsgrense for å bruke sosiale medier, er, så vidt jeg forstår, et utslag av amerikanske personvernregler som uansett lett kan omgås.

I Østfold gjennomførte en naturfagslærer på videregående skole en undersøkelse av elevenes skjermtid og hva de så på. I snitt brukte elevene hans 45,5 timer i uken på mobilen. Elevene hadde blant annet sett videoer av halshugging og selvmord. Det er liten grunn til å tro at yngre barn er forskånet for denne typen innhold.

Utstrakt bruk av skjerm foregår på bekostning av aktiviteter som trener motorikk og andre ting som barn trenger, for eksempel konsentrasjon og søvn. Man trenger ikke å være sosialpsykolog for å forstå dette. Døgnet har bare 24 timer. Dessuten er det vanskelig selv for voksne å vite hva man egentlig utleverer av personlige forhold når man tar i bruk ulike sosiale medier. Eksempel: TikTok. Skal ikke barn som er langt under myndighetsalder ha rett, eller frihet, til å slippe å ta stilling til slike vanskelige spørsmål?

For øvrig kan man, tragisk nok, stadig lese referater fra rettssaker der barn har blitt utsatt for overgrep fra fremmede som barna har kommet i kontakt med via sosiale medier. Overgrepene foregår både over sosiale medier og fysisk. Ofrene i slike saker er gjerne under 14 år. Det må kunne spørres om ikke en 16-årsgrense som praktiseres slik Høyre-representantene foreslo kunne ha forhindret flere av disse sakene.

Selv om Høyres landsmøte avviste forslagene, er det bra at noen av våre folkevalgte nå tar konsekvensene av en voksende og berettiget bekymring over mobilens plass i barns liv. Debatten vil fortsette i Høyre og andre partier. Enkelte vil hevde at reguleringer av barns mobilbruk og sosiale medier er illiberalt. Jeg finner dette like treffende som å si at det er illiberalt å ha trafikkregler. Dette handler om barn. De har krav på samfunnets beskyttelse.

Nikolai Astrup gjestet Minervapodden denne uken for å snakke om temaet:

Minervapodden: Nikolai Astrup – Hvordan kan vi regulere sosiale medier?