Et variert barnehagetilbud står på spill

I årets statsbudsjett vedtok regjeringen i samarbeid med SV at det skulle nedsettes et utvalg som skal utrede hvordan det offentlige kan utfase kommersiell drift i skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget har også fått i oppgave å legge frem en nullprofittmodell for hver av disse sektorene. En av disse er barnehagene.

I år 2000 var det bare 62 prosent av norske barn som gikk i barnehage. Barnehagedekningen var altfor lav, og mangel på barnehageplasser var med på å holde nybakte mødre utenfor arbeidslivet. Det offentlige klarte rett og slett ikke å sørge for nok barnehageplasser.

Barnehageforliket gjennomført av FrP, Ap, Sp og SV kom på plass i 2003. Det ble vedtatt at man skulle likebehandle offentlige og private barnehager for å incentivere økt barnehageutbygging, og man satt en makspris for barnehageplass for at alle skulle ha lik mulighet til å sende barna i barnehagen. Allerede i 2010 var antallet barn som gikk i barnehage økt til 89 prosent. I dag går nærmere 93 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i barnehage. Halvparten av disse går i en privat barnehage.

Barnehageforliket kan på alle måter sies å ha vært en suksess, og dette er i stor grad takket være private aktører som har bygd ut barnehager og sikret et godt og fullverdig tilbud til barna gjennom mange år. Likevel er det nå tre av de samme partiene, Ap, Sp og SV, som i sin tid kunne sole seg i glansen av å ha sikret full barnehagedekning, som nå ønsker å kaste de private aktørene under bussen. Det burde bekymre alle som har barn i norske barnehager.

Det viktigste for regjeringen bør være at barna som går i norske barnehager får et godt og fullverdig tilbud, og at kvaliteten er høy. Ikke hvem som leverer tjenesten.

Jevnt over skårer private barnehager litt bedre enn de offentlige i Foreldreundersøkelsen som gjennomføres hvert år av Utdanningsdirektoratet. Det er altså ingen holdepunkter for å hevde at de private barnehagene ikke leverer et tilstrekkelig godt tilbud eller høy kvalitet fordi pengene ikke brukes på barna, snarere tvert imot.

Gjennom makspris på foreldrebetalingen, er det det offentlige som tar regninga, ved at de private får like mye i tilskudd per plass som kommunen bruker på sine plasser. Det er derfor ingenting å spare på å kommunalisere barnehagene. Likevel har det rødgrønne byrådet i Oslo brukt 600 millioner kroner siden 2017 på å kjøpe opp private barnehager i Oslo for å gjøre dem kommunale.

Dette er ideologisk skylapp-politikk på sitt verste, og totalt bortkastede penger.

I årets budsjett kuttet regjeringen også i pensjonstilskuddet til private barnehager, noe som gjør at mange får mindre i tilskudd. Man har ikke tatt hensyn til helheten i finansieringen.

Gjennom disse kuttene har rammene til de private barnehagene blitt mindre. Likevel leverer de tjenester av høy kvalitet.

For å mobilisere de private til å ønske å drive barnehager er det også viktig at de får mulighet nettopp til å tjene penger. Det skal lønne seg å ta på seg det viktige ansvaret det er å drifte gode barnehagetjenester.

Likevel er det en fullstendig feilslått antakelse at det å tjene penger er motivet for å drive barnehager. Ansatte i private barnehager har like gode lønns- og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene. Men, som enhver annen virksomhet er barnehagene også avhengige av å gå med overskudd for å kunne drive forsvarlig og reinvestere i barnehagen.

Velferdsmiksen i Norge med offentlige, ideelle og kommersielle tilbud er verdt å forsvare, og private barnehager bidrar til et mangfold i tilbudet.

Maksprisen sikrer reell valgfrihet for barnefamiliene. Det er derfor ubegripelig at regjeringen har satt ned et utvalg med et så radikalt mandat. Regjeringen burde heller bruke krefter på å ivareta og videreutvikle en av vår tids mest vellykkete velferdsreformer.

Derfor er det helt ubegripelig at regjeringen nå setter den i spill.