Private barnehager er bra for både familier og kommuner

Barnehagesektoren er fortsatt den delen av utdanningsløpet som brukerne (foreldrene) er aller mest fornøyde med. Dette kommer frem av målingene som EPSI Rating har publisert mandag 9. desember. EPSI Rating har hvert år siden 2009 undersøkt foreldres fornøydhet med kommunale og private barnehager. Resultatene viser hvert år at private barnehager har litt mer fornøyde foreldre. Undersøkelsen viser også at norske barnehageforeldre er vesentlig mer fornøyde med tilbudene enn foreldre i de øvrige skandinaviske landene.

Makspris

Likhet i tilgang til utdanning er noe som verdsettes bredt i norsk politikk. Hele barnehagesektoren lykkes med dette fordi maksprisen, og rabatter for dem med lav inntekt, sikrer både likhet og reell valgfrihet for barnefamiliene. Vi bør ikke undervurdere hvor viktig valgfriheten er for brukernes tilfredshet. Maksprisen er det som ligger til grunn for at kommunene i prinsippet skal likebehandle barnehagene finansielt.

Barnehagepolitikk

Barnehagesektoren er inne i en svært spennende høst og vinter. Først ble regjeringspartiene Ap og Sp enige med Høyre, KrF, Venstre og Pasientfokus om en avtale med viktige prinsipper for regulering og finansiering av private barnehager. Deretter sendte Kunnskapsdepartementet forslag til lovendringer ut på høring.

Men der partiene på Stortinget var enige om å legge til rette for forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi i sektoren, vil enkelte av forslagene fra departementet bidra til det motsatte.

Private lønner seg

Tall fra Agenda Kaupang viser at for hver 100 kroner kommunene bruker på drift av kommunale barnehager, går det kun litt over 80 kroner i driftstilskudd til tilsvarende private barnehager.

Mer enn fire av ti private barnehager gikk i 2022 med underskudd. I gjennomsnitt hadde ordinære private barnehager et årsresultat på 0,1 prosent. I år får bare 30 prosent av medlemsbarnehagene i PBL dekket sine reelle pensjonsutgifter gjennom tilskuddet. Derfor har stortingsflertallets avtale gitt håp til en sektor i økonomisk bratt motbakke.

I forslaget fra departementet som nå er ute på høring, fjernes imidlertid retten til økonomisk likeverdig behandling fra loven. Den erstattes av en formålsparagraf som ikke er like forpliktende og som derfor legger til rette for mer forskjellsbehandling. Derfor er PBL svært positive til enigheten på Stortinget, men mer kritisk til enkelte av formuleringene i høringen.

Private har lavere sykefravær

Hadde private barnehager systematisk levert dårligere tilbud enn kommunale barnehager, ville kanskje en viss ulik økonomisk behandling vært mulig å forsvare. Men private barnehager leverer minst like godt på alle kvalitetsindikatorer. De oppfyller bemanningsnormen og pedagognormen i like høy grad som kommunale barnehager. Og de har lavere sykefravær, større mangfold og like gode tariffavtaler.

I den nevnte undersøkelsen fra EPSI scorer private barnehager litt bedre på samtlige om lag 50 spørsmål som foreldrene har svart på. Og utrolig nok øker forskjellen i tilfredshet i de privates favør i en tid der forskjellen i offentlig finansiering øker i de kommunale barnehagenes favør.

Full barnehagedekning

Dette viser noe av kraften i det privat initiativ og eierskap. Men når det er sagt, er det også en grense for hva som er mulig for private å få til. Alle ønsker full barnehagedekning og det er en lovpålagt oppgave for kommunene å sørge for det. Hvis private barnehager går konkurs må kommunene ta over driften og sørge at det tilbys nok plasser. Det kan bli svært krevende for kommuner som allerede i dag har en sterkt presset økonomi, og mer enn nok av lovpålagte oppgaver dem må levere på.

Rekruttering til læreryrket generelt, men også til barnehagelæreryrket, er vanskelig i en tid med knapphet på arbeidskraft. Skal vi lykkes med rekruttering er det en fordel med et mangfold av aktører i barnehagesektoren, som ansatte kan velge blant. Ved å bruke private aktører avlastes kommunale budsjetter, samtidig som brukerne, som burde være de viktigste, blir mer fornøyd. Denne effekten forsvinner derimot om finansieringen blir for dårlig. Det er viktig at stortingspolitikere vedtar reguleringer og styringsprinsipper for barnehagesektoren som kan stå seg over tid – både til glede for barnefamilier og kommuner.