– Hijab er obligatorisk fra puberteten

Etter at Dagsavisen plasserte de to profilerte hijabistene Sumaya Jirde Ali og Rawdah Mohamed, på forsiden, har hijabdebatten igjen tatt fyr. Kan kvinner gå med den av kulturelle grunner? Eller skyldes tildekkingen rett og slett påbudene i en konservativ religion?

Minerva har tatt opp tema med Basim Ghozlan. Han er talsperson og styremedlem i Det islamske forbundet. Ghozlan har i flere år drevet nettstedet islam.no, der han har hatt en spørrespalte hvor han og andre svarer på spørsmål knyttet til islam og hvilke regler de religiøse bør følge.

På forumet står blant annet følgende om hijab: «Hijab er obligatorisk fra det øyeblikket en jente kommer i puberteten.» Innlegget er imidlertid 15 år gammelt og er ikke skrevet av Ghozlan selv, men er signert av den daværende norske konvertitten Lena Amina Goubrini.

– Jeg tar likevel ansvaret for innholdet, forklarer Ghozlan.

– Akkurat det med hijab tror jeg ikke at jeg har skrevet, men jeg kan ha sagt noe lignende selv, utdyper han.

– Men skal jenter gå med hijab fra de kommer i puberteten? Ja eller nei?

– Svaret er ja! Det som gjenstår å definere er hva ordet hijab betyr og når puberteten er. Fra puberteten skal jenter og gutter forholde seg til klesretningslinjene. Min tilnærming til spørsmålet i dag er at jeg ikke er overbevist om at det snakk om biologisk pubertet. Kildene snakker ofte om den biologiske puberteten, men jeg er ikke overbevist om at det er det som gjelder. Jeg tror at dette handler om når man blir «moden» til det. Det er ikke en spesifikk alder. Når blir man moden, varierer fra person til person og fra kultur til kultur.

Ghozlan utdyper om at han på nettsiden viser til kildene:

– De som ber om råd, spør ikke om min personlige mening. Jeg viser til kildene, men jeg har også gitt mine tolkninger av dem. I religiøs veiledning er det kildene som snakker, ikke personen. På en måte er det er som å være jurist, du viser til lovene, sier han.

Hijab er et konsept, forklarer Ghozlan.

– Når det gjelder ordet hijab, er jeg mer på linje med at det henviser til «anstendig klesdrakt» og ikke til en konkret klesstil.

– Hva er anstendig?

– Jeg har ikke fasit på hva anstendig er og det er mange tolkninger på hva anstendig er i religionen. Selv om ordet ikke er godt definert, bruker vi det på norsk. Anstendig varierer fra kultur til kultur. Det som er anstendig for enkelte stammer i Afrika er ikke det samme som anstendig for oss i Norge.

– Men hva mener moskeen Rabita er anstendig?

– Det finnes ikke fasit på dette. Rabita huser mange klesdrakter og klesstiler. Moskeen har ikke en offisiell mening om dette.

Konetrening

På portalen som har eksistert siden starten av 2000-tallet har norske muslimer i lang tid kunne søke råd og veiledning om praktisering av Islam i Norge. Formålet etter portalens egen beskrivelse «å formidle korrekt og relevant informasjon om islam og muslimer i Norge», «veilede muslimer som ønsker å praktisere sin religion» og «å fremme fredelig sameksistens på tvers av religiøs tilhørighet».

Flere av rådene som fremkommer er samtidig preget av et ønske om kjønnsmessig segregering. Blant annet fremkommer det at det beste er at kvinner kun trener med kvinner. «Ellers kan man alltids gå på tur i skog og mark og fjell :-) Eller stå på ski om vinteren, eller sykle til skolen/jobben. Det er også fullt mulig å trene hjemme, selv om det kanskje ikke er like morsomt.»

Heller ikke parfyme er akseptabelt. Det er en del av hijabsystemet, skriver Ghozlan i et svar til en som spør om jenter får lov til å bruke parfyme. «Parfyme for kvinner er omtalt i en hadith. Hadithen sier at damer som går ut med parfyme på er som å ha begått zina (ulovlig sex). Jeg tolker dette slik at parfyme er en del av hijab-systemet. Poenget er at man ikke skal oppføre seg på en fristende måte som oppmuntrer til sex. Vi vet alle at enkelte typer parfyme kan vekke slike følelser på samme måte som trange eller gjennomsiktige klær.»

En ektemann kan «trene» sin kone, skriver også Ghozlan og viser til koranen: «Straff skal være av psykisk betydning og ikke fysisk. Dersom mannen mener at kona oppfører seg dårlig, skal han snakke med henne, deretter skal han snu ryggen til henne eller sove for seg. Ordet 'Daraba' som står i Koranen og som blir oversatt til slå dem betyr på arabisk mange ting. Det betyr også: Stopp dem, tren dem til å bli bedre.» Det er likevel ikke å slå. «Profeten har aldri slått noen av sine koner.»

På portalen oppklarer han i tillegg hva man skal gjøre om man har en homofil venn:

«I dette tilfellet skal man forsøke å hjelpe vennen til å slutte å være homo. Det kan hjelpe med å fortelle ham om følgende av denne handlingen. La ham tenke på nytt. Den mest effektive metoden er å styrke hans tro i Allah sw og Hans profet. Når man blir god troende vil man litt og litt og av seg selv slutte med alt som er haram».

Angrer på uttalelse om voldtekt og vestlig mote

Når Minerva møter Ghozlan i Rabitas bygg i Calmeyers gate i Oslo forteller han om at han har endret oppfatning om en del forhold siden portalen ble grunnlagt, og at det ikke er alle svar som ville blitt formulert på denne måten i dag.

– Jeg har lenge tenkt å gå gjennom det som står på nettsiden, men det er en stor jobb. Jeg har endret syn på noe. Noe ville jeg kunne ha sagt, uten å bruke slike formuleringer. Men jeg har ikke hatt tid til det. Jeg vil slette kanskje hundre av de 600 innleggene, og endre hundre til, sier Ghozlan til Minerva

På et spørsmål fra to skoleelever som spør om kvinners stilling i Islam svarer for eksempel Ghozlan slik: «Når det gjelder kledsdrakten de fleste norske jenter bruker, særlig ungdommer, er jeg beskymret over. Jeg tror at det å pynte seg så veldig og være opptatt av å se 'fristende' ut er ikke riktig. Voldtekt er hovedsakelig et resultat av slike moter mener jeg. Men dette betyr ikke at jeg hater dem eller at jeg synes at de er horer :-). Jeg vet at de kler på seg slik for at de er vokst opp i et samfunn der slike moter er akseptable.»

– Hvordan stiller du deg i dag til teksten om at norske jenters klesstil fører til voldtekt?

– Jeg vet ikke hvorfor jeg blandet meg i denne detaljen. Men jeg mener at dette er kulturbetinget. Det som er trygt å gå med i Norge er ikke nødvendigvis trygt i andre deler av verden. Om jeg hadde svart på dette i dag hadde jeg sagt noe annet.

Han sier videre at siden han er mann og muslim, så risikerer han å bli tolket i verste mening.

– Hadde noen andre sagt det jeg skrev, så ville det blitt tolket annerledes.

– Men du skrev nettopp dette.

– Ja, og jeg tar selvkritikk, svarer Ghozlan.

Noen er strenge, andre er milde

Når det kommer til spørsmålet hvorvidt bruk av parfyme er som å ha ulovlig sex opplyser Ghozlan at han også har endret syn på dette.

– Den gang tvang jeg meg til å følge tradisjonen. Jeg hadde ikke egen mening om dette. Nå har jeg vendt helt om. Nå mener jeg at menn og kvinner bør bruke parfyme. Men selvfølgelig, djevelen ligger i detaljene. Ting må brukes med måte. Alt etter konteksten, sier han.

Når det kommer til synet på homofil livsførsel presiserer Ghozlan at han fremdeles mener at homofili er feil, men at folk samtidig kan velge å være homofile:

– Her er det mange detaljer og jeg vet det blir misforstått. Religiøst sett er homofili feil. Jeg er ikke så moderne. Folk er frie og de kan velge å være homofile, men om du spør meg, så mener jeg homofile ekteskap er galt. Dette har jeg sagt overfor homofile. Vi kommer ikke til å arrangere homofile ekteskap i moskeen, forklarer han. Ghozlan sier at de 200 moskeene i Norge ikke er samstemte om hvordan man skal leve.

– Jeg uttaler meg på vegne av meg selv, og innad i Rabita er det folk som mener noe annet. Vi diskuterer og har ingen fasit. Det samme gjelder for moskeer og blant muslimer. Noen er strengere, andre er mildere.