Etter krisen må vi lære oss å prioritere bedre

De som er optimistiske av natur, konstant ser lyst på livet og generelt anser hver bidige grå hverdag som en fest, har nok for lengst begynt å glede seg til den store forløsningen som vil komme når regjeringen begynner å lette på smittetiltakene. Også jeg – som tenderer til å se litt mørkere på livet – beholder en viss tro på at dette vil begynne å skje etter påske. Da ser jeg for meg at lettelsen som sprer seg i det om lag hele befolkningen kollektivt blir sluppet ut av husarrest, vil føre med seg jubelscener som vi ikke har sett siden Norge slo Brasil under fotball-VM i 1998. La oss bare håpe at folk ikke klynger seg så tett sammen på gater og utesteder som de gjorde den gangen, slik at en ny smittebølge kommer over oss.

Siden regningen for den midlertidige nedstengningen av det private næringslivet for Norges del raskt kan tas hånd om via oljefondet, vil det tilsvarende raskt bli diskusjon om hva vi skal gjøre for å være bedre forberedt neste gang. Selv med oljefond er det begrenset hvor ofte samfunnets ømfintlige strukturer kan håndtere eksogene sjokk av denne typen. Så uavhengig av om kinesiske naturmedisinere fortsetter å utsette resten av verden for virusfare ved å produsere potensfremmende pangolinpulver eller ikke, må vi ta noen forholdsregler for at pandemien ikke kommer like bardus på oss neste gang. Vi må gjøre prioriteringer i normale tider som gjør oss bedre rustet til å takle kriser som for alt vi vet, kan inntreffe hvert tiende år fremover.

En ting er at vi må bygge opp beredskapslagre igjen, både av korn – som vi bare har nok til noen ukers forbruk av – og ikke minst av legemidler. Som mange vil ha fått med seg, er Finland ett av få land som har holdt fast på den gammeldagse idéen om å være sikret for minst et halvt år dersom en krise skulle inntreffe. Nabolandene skuler nå misunnelig på de finske beredskapslagrene. I Norge ble de bygd ned på 90-tallet. I en rapport i fjor vedgikk Helsedirektoratet at legemiddelberedskapen var både mangelfull og uoversiktlig. Det burde være en vekker for oss som er avhengig av daglig medisinering, men sjelden har mer enn en pakke i skapet, men også for myndighetene.