Fra kvinnelig hysteri til fredsprisens muse

Vi liker å tro at hele verdens øyne ser spent mot Norge denne andre desemberhelga. Det er nok en nyansert sannhet. Når Nobels fredspris i disse dager deles ut i Oslo rådhus og feires med bankett på Grand Hotel og fredspriskonsert i Oslo Konserthus, ser mine øyne mot Østerrike. For der levde en kvinne hvis store lidenskap skulle skape hele fundamentet for den noble fredsprisinstitusjonen.

Den norske Nobelkomite valgte i år å gi Nobels fredspris til Maria Ressa og Dimitrij Muratov for deres innsats for og forsvar av pressefriheten og ytringsfriheten. I henholdsvis Filippinene og Russland har de tatt opp hver sin kamp for ytringsfriheten som en grunnleggende forutsetning for demokrati og varig fred, mens de selv har stått i direktesendte drapstrusler, trakassering, vold og drap. Seks av Muratovs medarbeidere i avisen hans Novaja Gazeta er blitt drept grunnet deres arbeid i den maktkritiske avisen. Ressa har som sjef for Rappler, et digitalt mediehus for undersøkende journalistikk og dokumentering av falske nyheter, på to år fått hele ti arrestordrer på seg.

Nobelkomiteen uttaler at Ressa og Muratov mottar prisen som representanter for alle modige journalister som står opp for dette idealet, i en verden hvor falske nyheter og manipulasjon av det offentlige ordskiftet gir stadig trangere kår til demokrati, presse- og ytringsfrihet – og dermed til sannhet. Og nettopp kampen om sannheten forbinder dagens fredsprisvinnere med mange av deres forgjengere, blant annet prisens egen muse og første kvinnelige mottaker, hvis liv er en historie verdt å kjenne. Å synde gjennom stillhet ble uaktuelt også for Bertha von Suttner da hun fant seg selv midt i dramaet av den tyrkisk-russiske krigen i Kaukasus i 1877-78.