Påsken i Bibel 2024

Nå er den her, Bibel 2024. Bibelselskapet skriver, på sin nettside, at den nye versjonen både «har kommet enda nærmere kildetekstene og enda nærmere leseren». 

Har de rett i det? Det er tidlig å si, for det er bare tre uker siden Bibel 2024 kom ut – og bibellesning tar tid. Vi har foreløpig bare sett på påskefortellingene. Hva har blitt endret der?

Dessverre har ikke Bibelselskapet offentliggjort noen liste over endringene de har gjort. Men som akademikere har vi jo våre verktøy: Vi kjørte påskefortellingene fra Bibel 2011 og Bibel 2024 gjennom et program for å oppdage tekstlikhet. Slik fikk vi alle endringene markert.

Utgjør endringene i Bibel 2024 en forbedring? Vi er begge filosofer, ikke bibelforskere, så les dette som innspill fra sidelinjen. 

Slave eller tjener?

En ting Bibelselskapet selv har frontet i media, er at de nå bruker slave i stedet for tjener for å oversette det gammelgreske doulos. Det er et klokt valg, for doulos betyr unektelig slave, og vi skal ikke pynte på fortiden.

Men Bibelselskapet ser ut til å ha vært overivrige: I Lukas 22,56 har de endret tjenestejente til slavejente. Det lyder i utgangspunktet rimelig, men her må de ha endret uten å sjekke originalteksten. Der står det nemlig ingenting om at hun er en slave. Ordet er paidiskê, som først og fremst betyr jente eller eventuelt tjenestejente. Kanskje er hun en slavejente, men det står ikke at hun er det. Konteksten ser heller ikke ut til å tilsi det.

Kropp, kjøtt eller kjød?

I Bibel 2011 sier Jesus til disiplene: «Ånden er villig, men kroppen er svak» (Matteus 26,41; Markus 14,38). I Bibel 2024 er dette endret til «Ånden er villig, men kjøttet er svakt». 

I én forstand er dette forståelig. Det greske ordet er sarx, som betyr kjøtt – det er fint at en oversettelse er konkret og håndgripelig. 

Men det greske ordet sarx brukes også i en videre forstand, til å bety nettopp kroppen eller legemet. Det norske ordet kjøtt brukes nesten aldri slik. Derfor lyder oversettelsen «kjøttet er svakt» litt som en klage på maten man har fått servert på en restaurant. 

Vi ville ha gått for kjødet, som er ordet som ble brukt i 1930-oversettelsen. Dersom man tenker at ordet kjødet har forsvunnet fra moderne norsk, er legemet et alternativ.

Kristus, Messias eller Den salvede?

Bibelselskapet har gjort klokt i å endre Messias til Kristus i Matteus 26,68 og 27, Markus 15, Lukas 23 og Johannes 20. Det greske ordet er Christos – og uansett hva nøyaktig Christos betyr, betyr Kristus det samme.

Bibelselskapet er imidlertid ikke konsistente. For i Matteus 26,63, Markus 14, Lukas 22 og 24 og Johannes 12 – der det greske ordet også er Christos – er oversettelsen endret fra Messias til Den salvede.

Hvorfor ikke oversette Christos konsekvent til Kristus? Det er forståelig at man ønsker å unngå gjentakelser. Men der Bibelen gjentar, blir det fort forvirrende når oversettere innfører variasjon. 

Reist opp eller stått opp?

I Bibel 2024 har ikke Jesus stått opp; han har blitt reist opp (Markus 14; 16; 27; 28; Lukas 24; 27; 28; Johannes 21). Det gir mening, for stått opp kan gi inntrykk av at han har kommet seg opp på morgenen.

Her kan det innvendes at Jesus fratas aktørskap når han blir reist opp snarere enn selv å stå opp. Men her er oversettelsen Bibel 2024 i tråd med den greske grunnteksten: Verbet er egerthe kan like godt bety å bli reist opp og å reise seg opp. Mon tro hva som ligger bak denne endringen. Er tanken at siden Jesus døde på korset – og det er umulig samtidig å være død og å være en aktør – så må han først bli reist opp av noe utenfor seg selv før han på ny kan bli en aktør?

Bibelselskapet har dog glemt å endre overskriftene på tilsvarende vis. Der står det fremdeles at Jesus står opp ved åpningen av Markus 16 og Lukas 24.

Velsignet eller lovprist?

I Bibel 2024 er eulogeo oftere oversatt til velsignet enn i Bibel 2011. Mens det tidligere var oversatt til lovprist i Lukas i 1,64; 2,28; 24,51, står det velsignet i Bibel 2024. Det gir mening, for eulogeó betyr, rent bokstavelig, å tale vel om noen.

Men det fungerer ikke alle steder. I Bibel 2011 sto det i Lukas 24,30 at Jesus tok «brødet, ba takkebønnen (eulogeo), brøt det og ga dem». I Bibel 2024 står det at Jesus tok «brødet, ba velsignelsen, brøt det og ga dem». En velsignelse er, slik vi forstår det, noe man gir, ikke noe man ber.

Det blir teologisk mer problematisk i aller siste setning i Lukas-evangeliet (24,53). I Bibel 2011 sto det: «Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud». I Bibel 2024 står det: «Siden var de stadig i tempelet og velsignet Gud». Men er det slik at vi mennesker velsigner Gud? Det lyder, i våre ører, hovmodig.

Jødene, jødenes ledere eller de jødiske?

Johannes-evangeliet er beryktet for sin antisemittisme. I Bibel 2011 var det greske ordet ioudaios gjennomgående oversatt til jødene i Johannes 18,12; 18,14; 18,31; 18,36; 18,38 og 20,19.

I Bibel 2024 står det fremdeles jødene i Johannes 18,38. Men de andre stedene står det nå jødenes ledere (18,12; 18;31; 20,19), de andre lederne for jødene (18,14) og mengden (18,31).

Men det står verken ledere eller mengden i grunnteksten.

Det er forståelig at man ønsker å dempe antisemittismen i Johannes-evangeliet. Man kan også ta til orde for at det, da evangeliene ble skrevet, var underforstått at det var lederne det var snakk om.

Likevel er dette problematisk all den tid Bibel 2024 har pretensjoner om å være en faglig korrekt oversettelse. Bibeloversettelser er aldri nøytrale, men akkurat denne omskrivingen er etter vårt syn på grensen til forfalskning.

Problemet, tenker vi, kunne ha blitt løst på enklere vis. Ioudaios, i den greske grunnteksten, er i utgangspunktet ikke et substantiv (jøde), men et adjektiv (jødisk/jødiske). Dersom vi hadde latt det være et adjektiv også på norsk, ville det ikke ha stått at det var jødene som gruppe som handlet, men at de som handlet var jødiske eller de jødiske. Er ikke det en vel så god løsning? 

Dommen

Vi ser frem til å lese – og å gjøre oss opp en mening om – resten av Bibel 2024. Men hva angår påskefortellingene, som er dem vi har sett på hittil, er det uklart for oss om Bibelselskapets nyeste revidering, alt i alt, har løst flere problemer enn den har skapt.