Hvordan havner en streit biolog med sandaler og shorts i noen av samtidens mest betente diskusjoner?

Glenn-Peter Sætre (f. 1965) bestemte seg for å bli evolusjonsbiolog da han leste Richard Dawkins’ bok The Blind Watchmaker som matematikkstudent. Dawkins er selv evolusjonsbiolog – og i boken viste han frem for Sætre alle de grunnleggende spørsmålene som evolusjonsforskningen ikke bare allerede hadde besvart, men som den også kunne besvare.

Det var spørsmål Sætre selv ville være med og finne svarene på. Slik endret matematikkstudenten sitt faglige beite, godt hjulpet av en sterk dragning mot naturen og dens sammensetning. Og dragningen mot naturen har han hatt siden han var gutt. Den gang handlet dragningen i første rekke om fugletitting – og om «å krysse av de 300», som altså betyr å observere 300 fuglearter i Norge.

Minervas utsendte har selv vært en ivrig fugletitter. Når man tenker over det, er det en både besynderlig og vidunderlig aktivitet: Målet er kun å observere en organisme i sitt naturlige habitat – og glede seg over at man får ta del i dens liv gjennom observasjon. Sætre tror fugletitting hovedsakelig handler om samling; at alle fuglene man observerer og møysommelig krysser av på skjemaet, egentlig handler om en slags samling av observasjoner. Han legger til, som evidens for samlerhypotesen, at det jo da også nesten bare er gutter som har denne interessen.