Den sjette skapelsen

Arter forsvinner stadig, ikke minst på grunn av menneskets påvirkning på livsmiljøet. Omfanget er usikkert, men det skrives og snakkes mye om den sjette utryddelsen. Mye mindre oppmerksomhet er det rundt det faktum at det også skapes nye arter, og at det biologiske mangfoldet faktisk øker de fleste steder.

I sin nye bok Inheritors of the Earth. How Nature is Thriving in the Age of Extinction (Public Affairs, 2017) forsøker den fremtredende britiske biologen Chris D. Thomas å skape balanse i regnskapet. Hans benekter på ingen måte at arter trues og utryddes, og hans agenda er ikke å undergrave tiltak som kan redusere dette problemet. Men han tar tak i oppfatningen om at menneskelig aktivitet er bare negativ for de andre livsformer som vi deler jorden med.

Kanskje kommer den sjette utryddelsen, selv om Thomas mener at det er for tidlig å erklære at den allerede er her. For at den skal kunne sammenlignes med de foregående fem, må nåværende tempo i utryddelsen fortsette i ti tusen år. En faktor som taler mot det, er at verdens befolkning trolig vil stabiliseres mot slutten av årtusenet, og dette vil redusere presset mot habitater. Men Thomas peker også på at selv om den sjette utryddelsen skulle inntreffe, vil den vil bli etterfulgt av den sjette (gjen)skapelsen (genesis).