For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
På tirsdag skal Stortinget stemme over flere endringer i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m, bedre kjent som Bioteknologiloven. En av endringene som er foreslått er å øke tilgangen på en såkalt NIPT-testing (non-invasive prenatal test.)
Denne testen er en blodprøve som kan avdekke kjønnet på fosteret i tillegg til kromosomavvik, slik som trisomi 13, 18 eller 21. Det vanligste utviklingsavviket på kromosom 21 er Downs syndrom, som medfører at det er en ekstra kopi av kromosomet. En gravid kvinne kan ta en NIPT-test allerede fra uke 9 i svangerskapet og få et svar før grensen for selvbestemt abort. Siden dette kun er en blodprøve av den gravide, utgjør ikke denne prøven en fare for fosteret.
I dag tilbys testen kun til kvinner over 38 år eller kvinner som av andre grunner har en risiko for å bære et barn med en genfeil. Hvis en kvinne som ikke faller inn under disse kategoriene, men likevel ønsker å vite mer som helsetilstanden til sitt ufødte barn, må de vordende foreldrene vente til de blir innkalt til en offentlig ultralydundersøkelse som man tidligst får i svangerskapsuke 18, som er nesten midtveis i graviditeten og 4 uker etter grensen for selvbestemt abort.
Alternativt kan man ta en ultralyd privat. Hos private sykehus som Aleris eller Volvat koster dette fra 1200 kr og oppover. En tidlig ultralyd i svangerskapsukene 10-12 kan vise om fosteret enten har en økt væskeansamling i nakken eller eventuelt et mindre nesebein, begge er indikasjoner på at fosteret har Downs syndrom, men andre genfeil er ikke synlig. Væskeansamlingen er synlig i uke 12, men begynner å forsvinne i uke 14 og er helt borte i uke 18. Videre mangler ofte fostre med Downs syndrom nesebein i 11.-14. svangerskapsuke. Nesebeinet til disse fostrene vokser ut senere enn nesebeinet til friske barn, og vil derfor ofte være synlig på ultralyd i uke 18.
Ultralyd er nok trygt for fosteret, men likevel advarer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet mot unødig ultralydeksponering av fostre. Ved ultralyd er man også avhengig av at legen som utfører dette har tilstrekkelig erfaring til å gjenkjenne eventuelle avvik på fosteret, og ikke minst er man avhengig av at fosteret ligger i «riktig vinkel» slik at eventuelle avvik og trekk er synlige. Denne utfordringen vil man ikke ha ved en blodprøve.
En NIPT-test er derimot både tryggere for fosteret og har også høyere sannsynlighet for å avdekke eventuelle avvik. Mens ultralyd har en sensitivitet på 75-85%, har en NIPT-test en sensitivitet på 95-99 %. Familier som ønsker å ta denne testen, kan få dette gjort i utlandet. Det har blitt et stort marked for utenlandske leverandører å tilby slike tjenester for norske foreldre. For eksempel svenske og danske private aktører har rettet sin markedsføring mot nordmenn som kan komme dit for å gjennomføre en test fra 5500 kr og oppover. Det er også mulig å bestille en test på internett og sende en blodprøve til utlandet for testing.
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister velger nesten 90 prosent av foreldre å avbryte svangerskapet dersom det blir påvist at fosteret har Downs syndrom. Tall fra Danmark, hvor alle foreldre blir tilbudt fosterdiagnostikk, viser at 98 % velger å ta abort. Det er derfor rimelig å regne med at økningen av aborterte fosteret kun vil være rundt 8 %. Til gjengjeld vil vordende foreldre få viktig informasjon om fosteret. De vil også få tilfredsstilt noe av den usikkerheten som følger med en graviditet tidlig i svangerskapet og få god tid til å forberede seg om fosteret skulle ha eventuelle avvik.
Det er vanskelig å forstå hvorfor tilbudet om NIPT-testing ikke skal utvides for å gjelde for alle som ønsker dette. KrF er redde for at tidlig testing vil medføre at flere familier velger å ta abort hvis de tidlig i svangerskapet finner ut at det er avvik ved fosteret. De gambler på at kvinner på de ukene mellom svangerskapsuke 10 og 18 har blitt så glad i sitt barn man ikke ønsker å fjerne det, uten å ta hensyn til at foreldre som velger å gjennomføre en abort etter uke 18 vil gjennomgå en betydeligere vanskeligere abortprosess, både praktisk, fysisk og ikke minst emosjonelt. Et argument som ofte blir reist er at tidlig fosterdiagnostikk vil føre til et sorteringssamfunn, hvor fosteret med spesielle avvik velges bort. Å legge det fulle ansvaret for et sorteringssamfunn på vordende foreldre er i beste fall både urettferdig og unyansert. Her bør regjeringen stole på familier kan å ta valget selv og gjøre det som er det beste for sin familiesituasjon.
Det finnes ikke pålitelige tall for hvor mange som gjennomfører slike prøver i utlandet eller tar tidligultralyd, men dette er antageligvis mer vanlig enn å la være. Slik situasjonen er nå, er det kun familier med ekstra ressurser og tid som har muligheten til å gjennomføre en slik tidlig diagnostikk. Dagens regelverk fører dermed til forskjellsbehandling. Dette taler for at tilbudet bør utvides til alle gravide som ønsker å gjennomføre testen og få tilfredsstilt mye av den usikkerheten som en graviditet medfører.