Liberalisering av bioteknologiloven er et opprør mot menneskehetens historie

Politikere er uenige om mye. Likevel eksisterer det et tykt fundament under samfunnet som alle enes om. Vi kan kalle det selvfølgeligheter eller «common ground». Demokrati er best, aktivitet er viktig, og vi har rett til lunsj i løpet av arbeidsdagen. Alt dette er tilsynelatende simpelt, men er definitivt vesentlige hensyn i politiske beslutninger om det så er gjenåpning av idrettsarrangementer eller kampen for gratis skolelunsj.

Samfunnet mister fotfeste

Det å få barn, og den biologiske årsaken til at dette skjer, har frem til nå vært en slik selvfølge og dermed en vesentlig grunn til hvordan vi politisk strukturerer samfunnet. Til tross for at naturen her har vist oss sin suksess på dette gjennom tusener av år, er det likevel et system vi nå er i ferd med å pirke på med bioteknologiens redskaper.

Utviklingen av dagens teknologi kan ses på som et tårn som bygges suksessivt med den ene brikken etter den andre. Når vi beskuer toppen av tårnet, har vi kanskje kommet så langt at vi er i ferd med å glemme det enkle utgangspunktet. Det er ikke noe problem å gå høyt, så lenge en beholder fundamentet.

Jegere og sankere

Så hvem er vi egentlig? For å svare på det, må en se nærmere på det menneskesamfunnet som har eksistert aller lengst. De egenskapene vi bærer på i dag er altså spesialtilpasset for en annen tid med andre levevilkår. Det spores ofte tilbake til såkalte jeger-sanker-samfunn, og ifølge Christopher Badcock i «Evolutionary Psychologi: A Clinical Introduction» (2000) har vi levd i slike samfunn i 99 prosent av tiden vi har eksistert.

I disse samfunnene vokste de fleste opp i landsbyer, der alle kjente alle. Det var også høy grad av sosial jevnbyrdighet og folk flest giftet seg i ung alder. I boken «The Moral Animal» argumenterer Robert Wright for at det her ligger mye informasjon om menneskers psykologiske behov. Relasjonell trygghet og forutsigbarhet var et kjerneelement i disse forfedrenes kultur, og dermed menneskets natur.

Genetisk fremmedgjøring

Wrights neste budskap er at vi må bevege oss sakte. Sakte i den forstand at vi ikke seiler fra vår egen menneskeidentitet. Det kan koste oss dyrt, ikke minst når det gjelder psykisk helse. Å beslutte politisk hvordan barn skal komme til verden tar én dag. Naturen opererer derimot med tusener av år. Det er nærliggende å tenke at naturen ikke begeistres over at politikere beslutter at én forelder er nok for å lage et barn (forslaget om assistert befruktning for enslige) eller at et barn skal fødes av en genetisk fremmed mor (eggdonasjon og surrogati).

Vi kan ikke spørre naturen, men vi kan se til forskning som sier noe om konsekvensene av noen av bioteknologiforslagene. En studie fra The University of Cambridge (2017) fant at relasjonene mellom mor og tenåringsbarn var mindre positive i eggdonasjonsfamilier. Funnet ble støttet av en nyere studie fra samme universitet (2018), som fant et svakere forhold mellom mor og barn i slike familier. Forholdet ble målt ved spørsmål om grad av aksept for hverandre og om allmenn familiefungering.

Naturen er konservativ

Det er ingen grunn til å tvile på evnene eller intensjonene til disse mødrene. Dette handler imidlertid ikke om de voksne, men om barna. Mange voksne klarer seg uten barn, men ingen barn klarer seg uten voksne. De er det mest sårbare vi har og helt prisgitt løsningene vi åpner for.

En del av grunnlaget for motstanden mot liberalisering av bioteknologiloven er også føre-var-prinsippet. Det er et stort eksperiment å åpne for de foreslåtte punktene. Hvordan barn skapes og familier formes er en mekanisme som har blitt konservert over lang tid. Og siden dette naturlig nok er et eksperiment uten kontrollgrupper, får vi aldri vite om det hadde vært bedre uten. Vi har noen velmente politiske ønsker, og satser – det er fristende å si vedder – på at biologen ikke slår tilbake.

Å være konservativ er å ta vare på noe slik det er. Det er ikke tilfeldig at naturen er dypt konservativ i sin utvikling. Politikere kan gjerne fronte liberalisering ved mange deler av samfunnet. Men akkurat forholdet far, mor og barn, rokker ved menneskehetens fundament. Det eneste ansvarlige er her å velge det konservative standpunktet – å gå imot en liberalisering av bioteknologiloven.