Ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og Verdensbanken

Forskningsrapporten som blant annet den norske BI-professoren Jørgen Juel Andersen har arbeidet fram, viser en statistisk sammenheng mellom Verdensbankens store utbetalinger til fattige land, og overføringer av penger fra personer og selskaper i disse landene til skatteparadiser.

Dette er viktig forskning som jeg både vil berømme og ønsker mer av. Å avdekke ulovlig kapitalflyt og bruken av skatteparadiser av rike eliter, er avgjørende for å kunne sette inn tiltak for å forebygge og bekjempe slike finansielle lekkasjer. Det er anslått at ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland kan utgjøre så mye som 1000 milliarder amerikanske dollar i året, mer enn seks ganger total bistand fra alle OECD-land. Dette er midler som i stedet burde gått til investeringer, fattigdomsbekjempelse og utvikling.

Verdensbanken er en nøkkel i arbeidet mot ulovlig kapitalflyt

Jeg er helt enig i det Juel Andersen trekker fram som viktig i oppfølgingen av rapporten, nemlig å styrke den internasjonale reguleringen og lovgivningen rundt skatteparadisene. Da blir det vanskeligere å gjemme unna penger fra korrupsjon og kriminalitet. BI-professoren peker også på at det er ingenting som tilsier at Verdensbanken er dårligere enn andre på dette området. Løsningen er ikke å kutte bistand gjennom Verdensbanken. Skal vi få bukt med ulovlig kapitalflyt og korrupsjon, vil Verdensbanken med sin størrelse, faglige tyngde og direkte kontakt med finansdepartementene i det enkelte land, være en nøkkel-partner.

Samtidig har Norge i en årrekke trykket på for at Verdensbanken bør ta sterkere grep for å forhindre ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland. Det kan gjøres gjennom faglig rådgivning og ved å ha dette som et viktig tema i den løpende policy-dialogen med land som banken låner ut penger til. Verdensbanken har nå tatt grep, etter påtrykk fra blant andre Norge, og startet arbeidet med å få på plass nasjonale handlingsplaner mot ulovlig kapitalflyt i land som mottar midler fra Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA).

Norge har en lederrolle

Mange kjenner til at Norge har en viktig rolle internasjonalt når det gjelder global helse, vaksinedekning og arbeidet for utdanning til barn i fattige land. Det er langt mindre kjent her hjemme at Norge er internasjonalt anerkjent for vår innsats mot de store strukturelle hindrene for utvikling, som ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og dårlig fungerende skattesystemer i mange utviklingsland.

Her hjemme har vi nylig opprettet en egen seksjon i Utenriksdepartementet som jobber med disse spørsmålene

Internasjonalt har Norge, sammen med Peru, arbeidet for å sette «storskalakorrupsjon» på den internasjonale dagsordenen. Norge har også gjort kampen mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt til hovedprioritet for vårt presidentskap for FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i 2019/2020. Videre har Norge, sammen med presidenten for FNs generalforsamling, tatt initiativ til et høynivåpanel for mer ansvarlighet, åpenhet og integritet i internasjonale finansstrømmer. Panelet ble lansert i FN denne uken. Vi støtter tiltak for å styrke samarbeidslands kompetanse og kapasitet til å gjennomføre FNs anti-korrupsjonskonvensjon og til å mobilisere og forvalte ressurser på en forsvarlig måte.

Norge har antikorrupsjon som tverrgående hensyn for hele vår utviklingspolitikk. Det skal legges vekt på i alle prosjekter, programmer og norske politikk-tiltak.

Norge har nulltoleranse for økonomiske misligheter i bistanden. Vi har regelverk og rutiner på plass for å forebygge, avdekke og håndtere saker der det er mistanke om korrupsjon og økonomiske misligheter hos våre samarbeidspartnere. Det handler om å forvalte vår bistand på en best mulig måte, så vi får mest mulig utvikling og fattigdomsbekjempelse for hver krone.

Les også:

Forskning beviser systematisk korrupsjon av bistand fra Verdensbanken

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein vil imidlertid ikke svare på om studien får konsekvenser for hvordan norsk bistand forvaltes.