Fra bistand til entreprenørskap

De «frivillige» organisasjonene og FN mister relevans, men det er en stille revolusjon på vei.

Publisert

Noe av det som karakteriserer oss mennesker, er heldigvis et ønske og en vilje til å hjelpe de i nød. Det må vi fortsette med, men noe skjer når hjelpen institusjonaliseres og organisasjoner mister sin opprinnelige intensjon.

Det å gi profesjonelle frivillige hjelpeorganisasjoner ansvar for hjelpen, fikk for alvor fart etter andre verdenskrig. Da fikk Europa hjelp fra frivillige organisasjoner fra USA, samt en rekke organisasjoner som ble etablert i Europa.

Redd Barna, Kirkens nødhjelp, Care og de fleste andre hjelpeorganisasjonene vi kjenner i dag ble etablert i den perioden. Det var stor vilje og ønske om å hjelpe de som trengte det mest etter andre verdenskrig. I denne fasen var dugnadsånden sterk, og man stilte frivillig opp for å bidra både i Norge og den store verden.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS