Nu vi står tre brødre sammen

Det er sikkert ikke bare min ungdomsskolelærer som gjorde et nummer av å sammenligne den svenske og den norske nasjonalsangen i samfunnsfagtimen. Poenget var like enkelt som det viste seg feilaktig: Svenskenes sang skulle være mindre nasjonalistisk og mer inkluderende. Rett nok omtales Sverige som «det vänaste land uppå jord», men det hevdes at svensken til syvende og sist nøyer seg med å ville leve og dø i Norden. Slik har det visst også alltid vært, om vi ser vi bort fra fotballspilleren Zlatan Ibrahimovics reklamefilm for Volvo XC70, hvor han deklamerer diktet, men avslutter med en tekstendring og erklærer at han vil «dö i Sverige».

Misforståelsen min lærer, og sikkert mange andre har hatt, er at Richard Dybeck i 1844 var forutseende nok til å tone ned patriotismen, i tråd med svenske smaksdommer i vår tid, hundre-og-femti år senere. Den riktige forklaringen er at «Norden» det vises til, for datidens svenske ører målbar drømmer om skandinavistisk samhold, og trolig antydninger om en svensk dominerende posisjon i denne samlede regionen.

I tråd med skandinavismens fallende oppslutning ble det også ved forrige århundreskifte arrangert dikt- og sangkonkurranser for å finne en nasjonalsang med tydeligere svensk-patriotisk valør, men forslagene vant aldri folkets gunst. «Du gamla, du fria» er i alle tilfeller ikke mindre belemret med de nasjonalistiske budskap alle fungerende nasjonalsanger er avhengige av.