KULTUR
Rita Engedalen (t.v.) og Margit Bakken (t.h.) viste utstillingen «Kvinner i kamp», en hyllest til betydningsfulle kvinner og deres kamp for likestilling, solidaritet og arbeid mot rasisme under Notodden Blues Festival. Bildet i bakgrunnen er fra Birmingham i1963 - da hundrevis av svarte amerikanere ble arrestert, spylt og angrepet av politihunder.
Foto: Tove Andersson
Skal hvite, norske kvinner spille blues?
Etter mer enn 20 års virke fikk to norske bluesveteraner nylig spørsmål om kulturell appropriasjon. Verdens kulturelle rikdom tilhører alle, mener Thomas Hylland Eriksen.
Med prosjektet «Damer i
Blues/Women in Blues» har Rita Engedalen og Margit Bakken i
20 år reist rundt i hele landet for å hylle formødrene innenfor bluessjangeren
sammen med bluesprisvinner, gitarist Morten Omlid. I
forbindelse med utgivelsen av sitt nye album «My Precious Blues» på Notodden Blues
Festival i august viste de utstillingen «Kvinner i kamp», en hyllest
til betydningsfulle kvinner og deres kamp for likestilling, solidaritet og
arbeid mot rasisme. Det var her de ble konfrontert med spørsmål om «hvite
middelaldrende skal spille blues i det hele tatt».
Og dermed ble også norske utøvere av blues
konfrontert med uttrykket kulturell
appropriasjon. Begrepet har sine røtter i sosiologi og sosialantropologi, men
har funnet veien inn i samfunnsdebatt og populærkultur de senere årene, som så
mye annet i kulturkrigen, via USA.
Den koloniale arven har fått opp temperaturen i
debatten de siste årene. De mest
kjente eksemplene i Norge er bruk av samiske symboler, klær, joik – for ikke å
si Joika-kaker – for å selge et produkt. Også daværende finansminister Siv
Jensen ble beskyldt for kulturell appropriasjon, da hun i 2017 kledde seg i indianerkostyme.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her