Ingen krig kan stanses gjennom boikott av kunst og kultur

Halvannen måned etter at Taliban ble invitert til Norge for å samtale, stummes tonene fra Svanesjøen i et forsøk på å sanksjonere mot Russland. I det vi ser en økende boikott av russisk kunst og kultur og dens arbeidere, er det betimelig å spørre hvorvidt det påfører mer skade enn nytte.

Sist uke skrev jeg om ukrainsk folkekunst samtidig som jeg stilte ut et eget kunstverk til inntekt for Flyktninghjelpen og deres arbeid med den umenneskelige situasjonen i Ukraina. Man kan fordømme invasjonen, men samtidig stå opp for russiske kunst- og kulturarbeidere som må lide under sin leders brutalitet. Kunst er uttrykk og symbol for et lands verdier, men den samme kunsten gir også mulighet til at vi forstår hverandre, på tvers av landegrenser, og på tross av lands ledere.

Historisk sett har Russland og Sovjetunionen gjort en god nok jobb selv med å sensurere sine kunstnere. Hva oppnår vi ved å gjøre det samme? For det første er det i russisk kunst man finner den sterkeste kritikken mot Russland. For det andre finnes nettopp slik kritikk blant verkene som blir rammet av den aktuelle boikotten.