Ny bok om skravleklassens hovedfiende

Om man er enig med en politiker i sak, oppfatter man vedkommendes retorikk annerledes enn om man ikke er enig. Folk jeg har snakket med, har beskrevet for meg hvordan de ser på Sylvi Listhaug nærmest som ondskapen inkarnert. Hver gang hun dukker opp i mediene, ser disse menneskene utelukkende rødfarge. Harmen begynner å dirre som et trykkluftbor.

Men siden jeg selv er nokså enig med Listhaug om norsk innvandringspolitikk, merker jeg ikke noe til slike følelser. Det er mulig enigheten gjør meg blind for overtramp fra Listhaugs side, men samtidig gjør den meg irritert over alle de usaklige angrepene mot henne, som det også har vært mange av.