Liberale plikter

Endelig er den gitt ut, boken jeg skulle hatt på pensum eller tilgjengelig da jeg studerte idéhistorie – boken om liberalismens idéhistorie. Den er ført i pennen av professor i historie Helena Rosenblatt og har den betegnende tittelen The Lost History of Liberalism.

Rosenblatt trekker linjer helt fra antikken og frem til i dag, noe som også gjør boken svært aktuell, selv om ett av mine få ankepunkter er nettopp det dagsaktuelle. Det kunne hun gjerne ha sagt mer om enn bare et titalls sider i en kort avslutning. Hun stopper egentlig sin historie etter andre verdenskrig, og mye er skjedd siden den gang. Når det er sagt, er boken, på sine historiske premisser, svært interessant.

Liberalismens historie er fortalt mange ganger før. Rosenblatt forteller selv at hun leste mange forskere som skrev sin historie ut fra hvordan de definerte liberalismen, og dermed også brukte den eller de tenkerne som passet inn. Det mest interessante med Rosenblatts prosjekt er at hun, i stedet for en slik selektiv historie, forteller om liberalismens ulike betydninger og hvordan de ulike betydningene har virket opp gjennom historien.

Dermed klarer hun å beskrive blant annet hvorfor vi i Norge eller Europa i dag ser på det å være liberal på en annen måte enn en amerikaner gjør det.

Plikter, ikke bare rettigheter

Rosenblatt påpeker, som riktig er, at det å være liberal i Europa i dag indikerer et ønske om en begrenset stat, selv om de fleste stater i Europa er svært omfattende, mens i USA er det å være liberal det motsatte, nemlig å være for en stor stat. Det kan se ut til at vi egentlig snakker om nyanser, for ingen vestlige land har i dag noe som er i nærheten av små «nattvekterstater». Likevel er historien bak slike oppfatninger interessant lesning.