For snevert og egennyttig om Homo Economicus

Vi begynner med en gladnyhet. For sosialister har det nå blitt stuerent å skrive om biologi. Den nye boken Homo Solidaricus av Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve, begge ansatt i fagbevegelsen og godt ute på venstresiden i politikken, tyder i alle fall på det. Boken handler om hvordan mennesket er disponert for fellesskap fra naturens side. Vi er altså ikke lenger blanke ark formet av strukturene og maktforholdene i samfunnet, slik akademikere på venstresiden har pleid å forkynne.

Det betyr at politikken ikke lenger kan utformes på grunnlag av en utopisk skrivebordsteori. Man må ta hensyn til hva vi mennesker er disponert for gjennom evolusjonen. «For oss handler disse innsiktene i vår «natur» rett og slett om å avduke forutsetningene for å skape gode samfunn», skriver de to forfatterne. Harald Eias stadig kontroversielle TV-serie Hjernevask blir omtalt i positive ordelag i boken. Forfatterne skriver at «det finnes en viss redsel for å erkjenne at mennesket er kropp og biologi, og at det har ført til at man blant annet i deler av akademia har kvidd seg for å se på mennesket som biologisk vesen. Man har søkt forklaringsmodeller i kulturen og samfunnet, og har dermed oversett mye viktig». Det er mildt sagt ingen overdrivelse, men Harsvik og Skjerve skygger selv helt unna de betente spørsmålene om kjønnsforskjeller som Hjernevask tok opp.