Han ville voldta meg, sa han...

Forlagsbransjens nedfallsfrukt har fått ligge og gjære altfor lenge uten at noen har kastet dem, men nå er det nok. Min opplevelse med seksuell trakassering er ikke enestående. Dessverre har det blitt gjort altfor lite for å motvirke dette, selv om man vet bransjen er liten og dermed ekstra sårbar. Risikoen ved å varsle kan oppleves stor.

Jeg mottok voldtektstrusselen for noen år siden da jeg jobbet som manuskonsulent. Jeg er frilanser og hadde ingen steder å si fra, og ikke anså jeg det som et alternativ heller, for jeg orket ikke forholde meg til en type som sikkert bare ville le det bort og si han kødda. Kanskje gjorde han det, kanskje ikke, men der jeg satt, med ganske dårlig råd, måtte jeg vurdere risikoen – tjene noen lapper og godta å bli behandlet på den måten, eller si fra meg jobben og pengene, og dermed demonstrere for ham at dette var noe jeg ikke synes var greit. Jeg endte opp med bare å si fra meg jobben.

Ikke før 2017 kom bransjens retningslinjer mot seksuell trakassering. Selv om tanken er god, har retningslinjene mange hull, for de henvender seg i større eller mindre grad til de ansatte i forlagsbransjen – ikke frilansere eller forfattere, som utgjør en stor del av bransjen. Forslagene er: gå til styreleder, snakk med HR-avdelingen og lignende.