Hjelp, vi tapte debatten

Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaugs nye bok Hjelp, de drar til Sveits – milliardærenes makt over Norge innledes med det de kaller en «trigger warning» om at de vil bruke negative skildringer av mennesker og/eller samfunnsklasser. Videre forklarer de at bruken av merkelapper som baron, profitør og skatteflyktning er gjort for å skape språklig klarhet, og en oppfordring til leseren om å huske at bare fordi man lar seg krenke, så betyr ikke det at man har et poeng. Det kan man jo se humoristisk på, og det ville jo vært gledelig om man fikk litt humør inn i en sosialistisk studiesirkel eller kollokviegruppe.

Dessverre går det utforbakke for boken ganske raskt etter innledningen. 

Det starter forsåvidt ganske greit de første kapitlene: Rødt-baronene har blant annet et forslag om at siden det kan være litt vanskelig for bedriftseiere at de må ta utbytte fra beskattet overskudd og betale utbytteskatt for å betale formuesskatt, så bør det åpnes for at staten kan få formuesskatt i form av aksjer i den aktuelle bedriften. Interessant tanke – ikke minst vil man jo kunne sysselsette godt med byråkrater for å beregne hvor stor andel av bedriften staten skal ekspropriere, særlig når det går dårlig for bedriften, og eieren får en likviditetsskvis under betaling av skattene. Andre interessante problemer som kunne tenkes å dukke opp, er hvordan staten egentlig skal forvalte 14 prosent av en rørleggerbedrift i Mandal, 3,7 prosent av designbyrået i Hamar eller 8 prosent av en fiskeribedrift i Båtsfjord. Hva skal man egentlig stemme på generalsforsamlingen?